Mine venner Yu og Keiko har fulgt meg i hele dag. Ledet meg gjennom Tokyos fantastiske T-banesystem, der alt bokstavelig talt går på skinner. Og godt er det, for på egenhånd ville jeg ha rotet meg fullstendig bort på denne min første dag i det som rett og slett er verdens største by – intet mindre!
The Imperial Garden – den Keiserlige Hagen – skulle jeg nok ha klart å finne, selv på egenhånd. For i likhet med New Yorks Central Park utgjør den en stor, grønn lunge i storbyjungelen, og selv om den berømte blomstringen i kirsebærtrærne fremdeles ligger litt frem i tid, er parken en kilde til fredelig kontemplasjon i billedvakre omgivelser – og et perfekt sted å starte dagen i verdensmetropolen Tokyo.
Shibuya
For selvsagt blir det travlere gjennom dagen. Ikke minst i det berømte veikrysset Shibuya, hvor det sies at 2500 mennesker krysser gaten fra fire gatehjørner samtidig. Vi venter på det grønne lyset, og Yu holder fast i jakkeermet mitt når maurtuen av mennesker eksploderer fra alle kanter. Det er som en innøvd koreografi, en perfekt dans i storbyjungelen. Likevel kommer vi bort fra hverandre i vrimmelen, og finner først tilbake til hverandre flere minutter senere: Det er mektige saker å være fotgjenger i Tokyo.
Men jeg var godt forberedt. Fra Shibuya Sky, det 230 meter høye tårnet som er en av Tokyos mest besøkte attraksjoner, har du fantastisk utsikt over hele byen – inkludert Shibuya-krysset. Vel verd å få med seg, men husk å forhåndsbestille – her er det virkelig rift om plassene: www.shibuya-scramble-square.com/sky
Meiji Jingu
Etter opplevelsen som menneskelig maur er det en befrielse å ta turen til en annen av Tokyos grønne lunger, og til Meiji Jingu-tempelet som ligger i hjertet av den enorme parken. Meiji Jingu er en av de mest populære helligdommene i Tokyo, og besøkes av millioner av mennesker hvert år. Helligdommens daglige seremonier, utrolige arkitektur og naturskjønne omgivelser gjør det til et minneverdig og spennende reisemål for både turister og shinto-følgere.
– Det er for eksempel svært populært å gifte seg her, forteller Yu.
Han er selv nygift, og peker ivrig ut et ungt par som åpenbart forbereder seg til et shinto-bryllup. Det vakre paret er kledd i tradisjonelle gevanter, og spesielt brudens omfangsrike hodeplagg tiltrekker seg min oppmerksomhet.
– Du vet, når ektemannen har vært slem eller gjort noe dumt, vokser det frem horn på hustruens hode, forklarer Yu med et smil.
– Hatten er konstruert slik at den skjuler hornene, og alt blir bra.
Jeg tenker mitt, og spør Yu om ikke det vil være mulig å få med seg et slikt hodeplagg hjem. Det kunne jo gjort nytta si hjemme også, det…
Mellom tid og rom
Vi beveger oss videre til en annen av Tokyos mest populære attraksjoner, nemlig teamLab Planets. Som virkelig beviser at Tokyo i sannhet er en fantastisk blanding av tradisjon og nyskaping. Det nyskapende konseptet kan best beskrives som et museum der du beveger deg gjennom vann (sko og sokker setter du igjen i garderoben) gjennom fire fantastiske kunstinstallasjoner og to praktfulle kunstige hager hvor du til sist blir ett med blomstene.
teamLab Planets er skapt av kunstkollektivet teamLab, og opplevelsen beskrives omtrent slik av skaperne: Kunstverkene endres under tilstedeværelse av mennesker, og visker ut oppfatningen av grensene mellom jeget og verkene. Andre mennesker skaper også forandring i kunstverkene, visker ut grensene mellom seg selv og verkene, og skaper en kontinuitet mellom jeget, kunsten og andre.
Svevende? Javisst! Men sammen med Yu beveger jeg meg barføtt gjennom de ulike landskapene, og selv med mitt trauste og norske sinn lar jeg meg henføre til nøyaktig hva kunstnerne vil ha meg til å oppnå: En følelse av å sveve fritt i tid og rom, i en vakker verden av farger og former.
Et must for deg som besøker Tokyo: planets.teamlab.art/tokyo
Matscenen
Sushi har på få år gått fra å være en eksotisk og fremmed rett til å bli en vanlig del av de fleste europeiske matscener – inkudert den norske. Og selvsagt smaker den best i sushiens hjemland. Men matscenen i Tokyo byr på så uendelig mye mer enn det. Det er virkelig en opplevelse å plukke fra øverste hylle i en by som har over 200 Michelin-restauranter med nærmere 300 stjerner drysset over seg.
Ikke at du trenger å oppsøke noen av disse for å nærme deg de helt store gastronomiske høyder. Men skulle du ønske å teste en helt spesiell opplevelse, kan du gjøre som Yu og jeg – stå grytidlig opp om morgenen, og legge turen til åstedet for Tokyos berømte tunfisk-auksjon. Udødeliggjort gjennom utallige reiseprogrammer av blant andre Michael Palin og Joanna Lumley. Få med deg den fascinerende auksjonen, og avslutt seansen på en av de små restaurantene ved inngangen til auksjonshallen. Nærmere sushi-kilden kommer du ikke: okyocheapo.com/entertainment/sightseeing/toyosu-fish-market-what-to-know
Vakker harmoni
Tidsperioden vi påbegynte i 2019 blir av japanere omtalt som «Vakker harmoni». Og her jeg står sammen med min venn Yu på trappen foran det vakre Senso-ji-tempelet i Tokyo, faller det hele på plass. For det er to ord som passer som hånd i hanske på verdens største by. Her er det ultramoderne og høyteknologiske helt oppe i dagen, der alt fra flyplassjekk via togsystemet til toalettene representerer en fremtid vi her hjemme bare har sett en flik av.
Samtidig er fortiden så til de grader tilstede i bybildet. I form av vakre hager, ritualer og templer, men også i måten mennesker forholder seg til hverandre på. Du skal lete lenge for å finne en frekk eller uhøfllig japaner, selv i menneskemylderet i Shibuya-krysset. Og du skal lete minst like lenge før du ser en innbygger i Tokyo slenge fra seg et papir på gaten eller T-banen.
For det handler om respekt. For landet, kulturen og sine medmennesker. Og med den bringes fortiden sømløst inn i fremtiden.
