1. Whitney
Det berømte Whitney Museum of American Art ble for noen år siden gjenåpnet i nytt praktbygg, etter flere år i bygge- og ventemodus. New York som moderne kunstscene er verdensledende, og her finner du verker av alt som kan krype og gå av vår samtids viktigste amerikanske kunstnere.
Galleriet har faste utstillinger, men gjør også tematiske utstillinger som griper fast i samtidskunsten og gjør den relevant på en spennende måte – og som gjør Whitney til et av klodens viktigste og mest spennende kunstgallerier akkurat nå.
Whitney sitter blant mye annet på et unikt sett av alle Andy Warhols mer enn 650 filmer fra 60-tallet (Warhol selv inndro filmene fra all distribusjon i 1970), som foreløpig kun er tilgjengelige på forespørsel. Etter hvert er imidlertid planen å åpne tilgangen for et bredere publikum, og Whitney blir nok en attraksjon rikere.
Bygget er i seg selv også en attraksjon. New yorkerne står i lange køer for å slippe inn i Big Apples nye landemerke, designet av arkitekten Renzo Piano og beliggende mellom High Line (se under, tips 2) og Hudson River. I hver etasje er det da også satt av plass ved enorme panoramavinduer der du kan sitte og bare nyte utsikten over Hudson-elva.
Kjøper du billetter på forhånd, går du forbi køen. Husk da på å være ute i angitt tid; museet er så populært at man kun slipper inn i nøye tilmålte puljer på eksakte tidspunkter for ikke å overbefolke galleriet.
For deg som ønsker å få med deg mer av det moderne og en solid dose av verdens klassikere, står selvsagt også MoMA og The Met på langhelg-menyen.
Hvor
Whitney Museum of American Art
99 Gansevoort Street
New York, NY 10014
www.whitney.org
2. En park i luften
Etter en formiddag i Whitney Museum of American Art kan du rett utenfor hovedinngangen klatre opp et hakk fra bakkenivå, legge armene på ryggen og rusle en søndagstur i den særegne og fantastiske parken som i løpet av de siste 15 årene er anlagt i den gamle jernbanetrasséen som løper i nord-syd-retning gjennom store deler av byen.
High Line, som parken heter, var opprinnelig et jernbanespor anlagt i 1934 fra 34th Street til St John’s Park Terminal ved Spring Street, med det formål å frakte varer til og fra New Yorks største industriområde. I 1980 var imidlertid det meste av transporten overtatt av lastebiler, og det siste godstoget losset tre vogner med frossen kalkun før linjen ble nedlagt. Grunneierne ville rive anlegget, men aktivisten Peter Obletz tok saken til retten – og vant. Dermed ble togsporet på stillaser fredet, og rivingen kansellert.
I 1999 ble så foreningen Friends of the High Line dannet, og de påbegynte planene for å utvikle det gamle jernbanesporet. I 2005 overtok City of New York eierskapet til High Line, og dermed startet arbeidet med å gjøre den om til en offentlig park. Litt etter litt ble nye deler av linjen åpnet, den foreløpig siste så sent som i 2014. En kort strekning ble åpnet i 2018, etter at første fase at Hudson Yard Development-prosjektet sto klart.
Og High Line er virkelig blitt et fantastisk landemerke i New York. Fra høyden har du fin utsikt mot Hudson River, og mot det yrende gatelivet under deg. Parken er overraskende vakker, med velstelt vegetasjon og de gamle jernbaneskinnene fremdeles intakt flere steder langs ruten. Du kan når som helst ta en avstikker ned til gateplan for en lunsj, litt shopping eller et glass vin på et utecafé i et trivelig område.
High Line er også blitt et utendørs kunstgalleri, og i tillegg arrangeres det løpende en rekke ulike aktiviteter langs det gamle togsporet. Her er det med andre ord mer enn nok å oppleve underveis på søndagsturen.
Hvor
High Line
Hopp på High Line nesten hvor du vil – vi startet i enden, ved Whitney.
www.thehighline.org
3. FN-bygningen
Jada, du har kanskje besøkt den før. Men for deg som ikke har vært på innsiden av en av verdens mest ikoniske bygninger, er det absolutt verd å ta turen innom. I foajeen finner du utstillinger av ulik art, alt fra tematiske barnetegninger til kunstneriske gaver fra medlemsland – og selvsagt portretter av alle generalsekretærer gjennom historien, inkludert vår egen Trygve Lie. Som til tross for at han var FNs aller første generalsekretær nok ikke regnes blant de viktigste.
Men Trygve Lie er ikke den eneste nordmannen som har satt spor etter seg i FN-bygningen. Kunstneren Per Krohg (sønn av Kristiania-bohemene Christian Krohg og Oda Lasson) er nemlig mannen bak det enorme kunstverket som pryder hovedveggen i salen der FNs sikkerhetsråd møtes, og som du sikkert har sett mange ganger på TV opp gjennom årene.
Vi er heller ikke større enn at vi gladelig innrømmer det er stas å bestige talerstolen i FNs hovedforsamling. Det kan du nemlig gjøre, som vanlig besøkende – dog selvsagt ikke når det avholdes generalforsamling. Det er ikke fritt for at du føler litt på historiens sus når du står der oppe og ser utover salen, og kanskje tenker litt på hva FN representerer – og ikke minst hva FN kunne ha representert, om de store medlemslandene hadde tatt til fornuften.
Hvor
FN-bygningen
1st Avenue mellom 42nd og 48th Street
New York, NY 10017
Inngang for den guidede turen ved 46th Street
www.visit.un.org
2. Brooklyn
Bydelen Brooklyn huser over fire millioner innbyggere, og det sies at det her bor flere ortodokse jøder enn det bor i staten Israel. Tar du fergen over fra havnen nedenfor FN-bygningen, oppdager du raskt at over halvparten av passasjerene er et synlig bevis på nettopp dette.
Vi hoppet av fergen i «hipster-hovedstaden» Williamsburg, som på mange måter gir deg følelsen av å komme til en helt annen by. Her i det tidligere arbeiderklassestrøket er den hektiske New York-pulsen fullstendig fraværende, og erstattet av en nesten italiensk følelse i koselige gater med gatecaféer, restauranter, kneiper og barer. I Williamsburg finner du også en rekke små såkalte vintage-butikker – et eldorado for deg som elsker å shoppe brukte kvalitetsklær og interiørartikler til priser som ligger mye lavere enn i motebutikkene på 5th Avenue.
Brooklyn er definitivt en annen side ved New York, og bydeler som Williamsburg er et kjærkomment utfluktsmål for deg som trenger et lite avbrekk fra trafikken på Manhattan. Fra gammelt av er ellers Brooklyn godt kjent for nordmenn, både fordi sjømannskirken tidligere lå her og fordi spesielt mange sørlendinger bosatte seg her i årene mellom 1920 og 1970. På det meste bodde det rundt 100.000 nordmenn her, og åttende aveny ble da også på folkemunne kalt Lapskaus Boulevard.
Hvor
Williamsburg, Brooklyn
Ta fergen til Brooklyn (East River Ferry) fra kaia nedenfor FN-bygningen, og hopp gjerne av i koselige Williamsburg.
www.eastriverferry.com
5, Blue Note
Den legendariske jazzscenen i Greenwich Village, New York hvor alle de største jazzmusikerne gjennom de siste 40 årene har spilt – og fremdeles spiller. Vi stakk innom en tilfeldig torsdag, og opplevde jazzlegenden Stanley Clarke i virtuost samspill med tre unge musikere som vil være kjent for alle jazzelskere om noen få år; her spiller de beste av de beste. Sett deg i baren, eller forhåndsbestill bord og unn deg en skikkelig amerikansk burger og en kald øl under konserten. Jazzelsker eller ikke – et besøk på Blue Note gir deg uansett en følelse av å titte inn i en viktig del av amerikansk musikkhistorie.
Mannen som startet Blue Note Jazz Club i 1981, Danny Bensusan, hadde en visjon om å skape et sted på jazzmusikernes premisser – et lite, intimt lokale der også jazzelskere kunne oppleve verdensstjernene på nært hold. Det har han da virkelig også klart, og blant artistene som raskt omtalte Blue Note som sitt andre hjem finner du størrelser som Sarah Vaughn, Lionel Hampton, Dizzy Gillespie, Stanley Turrentine, Oscar Peterson, Ray Brown, Chick Corea og Tito Puente. Det er ellers slett ikke uvanlig at størrelser som Stevie Wonder, Tony Bennett, Liza Minelli eller Quincy Jones blir kalt opp fra salen for å bidra i en improvisert session, så her kan alt skje.
Jazz er amerikanernes egen musikk, og på mange måter er Blue Note et tempel for amerikansk musikk. Som selvsagt er mer enn jazz, og her kan du da også få med deg konserter innen sjangere som soul, hip-hop, R&B og funk. Sjekk kalenderen, og gå ikke glipp av en musikkopplevelse du sent vil glemme. Billetter bestiller du på forhånd over nettet, om du ønsker et bord og noe å tygge på under konserten. Om du kun ønsker å bivåne det hele fra baren, går det som oftest greit å bare stikke innom.
Hvor
Blue Note Jazz Club
131 West 3rd Street
New York, NY 10012
(mellom 6th og McDougal St.)
Åpent hver ukedag mellom 20.00 og 22.30.
www. bluenote.net
6. Red Rooster
Den svenske stjernekokken Marcus Samulesson er av etiopisk herskomst, oppvokst i Malmø og blant de mest omtalte restauratørene i New York akkurat nå. Han er kjent for å ha bygget opp Kitchen & Table-kjeden og sitt samarbeid med Petter Stordalens Strawberry-kjede, men den mest berømte av alle hans restauranter heter Red Rooster og ligger i Harlem. Den er uformell og hektisk, sydende av liv og presenterer en fristende og innholdsrik meny som på ingen måte skremmer vannet av en vanlig lønnsmottaker. Sitt inne eller ute, eller heng i baren midt imellom om du er mer tørst enn sulten. Uansett er et besøk på Red Rooster et «must» for deg som besøker New York akkurat nå. En bonus er selvsagt også at du får sett den tidligere så beryktede bydelen Harlem, som i dag er en fullt integrert og «ufarlig» del av Manhattan.
På Red Rooster kan du havne på bord ved siden av Hillary Clinton, en berømt film- eller rockestjerne, en turist fra Taiwan eller en venninnegjeng fra Harlem. Marcus Samuelsson har laget mat for Obama i Det Hvite Hus, men setter sin ære i å skape en uformell og lystig atmosfære, der høy og lav, leg og lærd er like velkommen. Og det har han virkelig klart, den geskjeftige etiopiske skåningen. Glem Michelin-restaurantene og overprisede «kunstverk» (med mye kunst og lite mat) på New Yorks «beste» restauranter: På Red Rooster finner du alt du leter etter, og litt til. Men vær tidlig ute med å bestille bord – du er på ingen måter alene om å ha oppdaget Harlems hotteste restaurantperle.
Hvor
Red Rooster Harlem
310 Lenox Avenue
Harlem, NY 10027
www.redroosterharlem.com
7. Kulturell underskog
Visst er det en opplevelse å få med seg et av de storslagne showene på Broadway – on eller off den berømte gaten er showene med få unntak kjent over hele den vestlige verden. Men få også gjerne med deg noe av det som skjer i New Yorks yrende underskog av kultur. Finn en «hemmelig» jazzklubb som for eksempel Village Vanguard, eller gjør som oss: Ta turen til The Joyce Theater, bedre kjent som The Joyce.
Vi er tre herrer med en hemmelig pasjon for ballett. Ikke så mye den tradisjonelle varianten med rosa svaner i tutuer og herrer i trikotbasert uniform, men moderne dans. Og sjelden har vi sett den bedre enn i The Joyce, som nettopp dyrker det moderne – gjerne eksperimentelle. Som så mye annet er dette en institusjon tuftet på donasjoner fra New Yorks elite, med fjern resonnans til Medici-familiens støtte til kunstnerne som rett og slett dannet rennessansen i Firenze: Høyt oppe på listen over finansielle bidragsytere finner vi navn som Rockefeller og Vanderbilt. Say no more.
Dette er New Yorks kulturliv på sitt mest spennende. Her finner du morgendagens superstjerner, eller også talenter du aldri vil høre om igjen. Men det er stor kunst, for i et marked med enorm konkurranse er det bare de beste som slipper til. Selv om det er aldri så langt ned mot bakken i verdensbyens kulturelle underskog.
Hvor
The Joyce Theater
175 Eighth Avenue
New York, NY 10011
www.joyce.org
Fakta
Turistinformasjon
www.nycgo.com
Komme seg dit
Vi fløy med Icelandair via Keflavik på Island.
www.icelandair.no
Bo godt
Hotellrom i New York er dyrt. Sjekk ut hotels.com eller andre søkemotorer for hotellrom, mange av hotellene har gode tilbud – særlig utenom de travleste periodene. Vi bodde godt og meget sentralt rett ved Times Square på Wellington Hotel.
www.wellingtonhotel.com
Spis godt
New York har over 27.000 restauranter, og nye perler dukker opp hele tiden. Vi anbefaler likevel spesielt Red Rooster, den svenske wonderboyen Daniel Samuelssons herlige restaurant i Harlem.
www.redroosterharlem.com
