Det første som slår deg når du kommer til Mauritius, er alle sukkerroene som fyller det meste av dyrket mark på den grønne øya. Her dyrkes det sukker så det monner – for eksport i ulike former, men også for eget konsum. Sukker er da også fremtredende i mye av maten og drikkevarene, og er mye av forklaringen på at hele 24 prosent av øyas befolkning etter sigende skal lide av diabetes.
Sukker i maten er én ting. Mesteparten av produksjonen går derimot til et helt annet nytelsesprodukt, nemlig rom. Den karibiske romen er nok mer kjent på våre breddegrader, men faktum er at det produseres aldeles utmerket rom også på Mauritius. Og vi er på vei til et av de nyeste og mest moderne av destilleriene, nemlig La Rhumerie de Chamarel.
Romfabrikken ligger sørvest på Mauritius, ved foten av øyas høyeste fjell Piton de la Petite Rivière Noire (828 meter over havet). Anlegget er vidunderlig vakkert, men åpenbart bygget for turisme. Romen, derimot, er genuin nok. Vi smaker oss gjennom et utvalg, med og uten smakstilsetninger og i ulike aldringsnivåer. Det skal bli vårt første møte med mauritisk rom, men det blir på ingen måte det siste. Her får vi romen «ren», det vil si uten oppblanding med ulike juicer, grenadin, cola, kokosmelk eller andre tilleggsprodukter, og oppdager at den står seg utmerket på egen kjøl – som aperitif, eller også i et konjakkglass med isbiter. Servert av en rødmende mauritisk sjarmbombe er opplevelsen vel verd å få med seg. Ekstra hyggelig og praktisk er det selvsagt med innleid bil med sjåfør fra det allesteds nærværende White Sand Tours på veien hjem.
Medisinmannen i Port Louis
På hjemveien tar vi en avstikker til hovedstaden Port Louis for å besøke det berømte markedet i byen, men også for å ta turen innom den kjente urteboden der det visstnok skal finnes en kur mot det meste.
Det syder av liv i frukt- og grønnsaksmarkedet; kjøtt og fisk får være i fred for oss i dag – lukten er såpass fremtredende at det frister mer med det grønne og friske. Råvarene er fantastiske, modnet i en sol vi bare kan drømme om på våre breddegrader. Men altså, det var denne urteboden…
– Min herre, må jeg få be om deres alder? Over 50, ja? Akkurat. Da har vi en aldeles passende urt her, for hjelp til – ja, De skjønner kanskje…
Joda, vi skjønner. Her får vi hjelp til det meste, fra revmatisme eller overskudd av tarmgass til diabetes og altså impotens. Utvalget av urter er imponerende, og du skal langt ned på listen over sjeldne sykdommer før du ikke kan hjelpes i markedsboden i Port Louis.
– Fra Skandinavia, kanskje? Norge, ja? Jeg har mange kunder fra Norge. Flere av disse skriver til meg med bestillinger hjemmefra, og så sender jeg over hele verden. Er De sikker på at De ikke trenger noe for potensen? Ikke det, nei? Da sees vi kanskje om fem år. De vet hvor De finner meg!
Lett beskjemmet lusker vi videre, og angrer en smule på at vi ikke kjøpte litt av den urten som… nåja, det samme kan det egentlig være; det kan da vel ikke skade om man slipper en uskyldig liten fjert iblant?
Romantikk på stranden
Det er Valentinsdag, og Peter og jeg føler oss litt ille berørt. Etter anbefalinger har vi bestilt bord på restauranten Le Gout du Large, et par kilometer sydover langs kysten fra Grand Baie på nordsiden av Mauritius. Her har vi fått et tomannsbord på stranden, med levende lys på bordet og en fullmåne som lyser opp bølgene som slår dovent inn mot den hvite sanden. Det er romantisk så det holder, og rundt oss sitter par etter par og stirrer hverandre dypt inn i øynene. Vi bestiller et stort glass rom før forretten, kremter litt og snakker om barske ting med stor motor.
Forretten er Blue Marlin, selve drømmefangsten for ihuga sportsfiskere verden over. Her finner du den i rikt monn, ikke langt utenfor korallrevene som omgir hele Mauritius. Mauritierne finner den litt for tyggete og grov, men på La Gout du Large smaker den fortreffelig med følge av et glass sørafrikansk rosé.
Hovedrett og dessert er av samme utsøkte kvalitet, men overskygges fullstendig av at vertinnen og eieren slår seg ned ved vårt romantiske bord i sanden. Anabelle Jeannot er vakker som en sydhavsprinsesse, og tøffere enn de fleste. Med ett er samtalen dreiet fra barske ting med stor motor til Livet, Døden og Kjærligheten – som seg hør og bør på et sted og en kveld som denne.
– Jeg studerte i Quatar, og endte opp som ansatt i Quatar Airways, forteller Anabelle med sin myke, franske aksent.
Peter og jeg faller som fluer.
– Det var en tøff, men god skole. Der var det ingen slinger i valsen, og ikke lett å være kvinne. Herrebesøk var for eksempel en utenkelighet.
Vi nikker medfølende, stadig mer fortapt og forgapt.
– Men jeg tjente gode penger, og da jeg kom hjem til Mauritius i 2012 ble jeg kontaktet av eierne av denne restauranten. De ville selge, orket ikke mer. Så jeg bestemte meg for å satse – det får briste eller bære, det viktigste er er at jeg er tilbake på Mauritius.
Anabelle satser utelukkende på lokale råvarer; her er ingenting frossent og opptint. Det betyr sjømat for det meste, og selvsagt friske og solmodne grønnsaker og frukt hver dag.
– Ikke som i Norge, kanskje? Der er det vel kaldt hele tiden, har jeg hørt. Det må være forferdelig. Si meg, er dere alltid triste, eller er dere glade også en gang i blant?
Spørsmålet vekker dype refleksjoner under månen, mens bølgene slår dovent inn over sanden – stadig nærmere, ettersom vannet flør. Snart når det nakne føtter under bordet. Vannet holder 32 grader. Joda, vi er da sannelig glade en gang iblant, også …
Smaken av paradiset
Et besøk på Mauritius er ikke komplett før du har begitt deg ut på det blå-blå havet med katamaran. Er du smart, legger du turen til en av de siste dagene av oppholdet, når huden har tilpasset seg den stekende solen. For ute på havet er du prisgitt UV-strålene, og det er liten hjelp i solseil og små flekker av skygge.
Visst er det herlig å snorkle ved revkanten, og følge «adidasfisk» og skillpadder mellom korallene. Og visst er det forfriskende med et glass iskald rom, servert av kaptein «Jack Sparrow» under solseilet på katamaranen.
For oss blir likevel høydepunktet strandhugget på en liten tropisk øy i havgapet. Mannskapet rigger til en grill ute i vannet, og aldri har pølser, rød snapper og en saftig kjøttbit smakt bedre! Vi inntar måltidet ved et plastbord på en halvmeters dyp, sittende på den myke sandbunnen. Vannet holder nesten 40 grader inne i den billedvakre bukta. Og endelig finner vi smaken av paradiset!
Fakta
Slik kommer du dit
Vi fløy med Air Mauritius fra London, Heathrow. Flytid ca 12 timer.
www.airmauritius.com
Sov godt
Vi testet to ulike hoteller på Mauritius, begge på den mer værsikre nordsiden av øya.
Silwa Attitude: Firestjerners og helt nytt, beliggende i vannkanten ved en av Mauritius flotteste strender. Anbefales for deg som liker å treffe mennesker, og nyte det gode sosiale liv.
zilwa-hotel-mauritius.com
Paradise Cove: Femstjerners luksus for voksne, barn ingen adgang. For dere som vil nyte hverandre i paradisiske omgivelser. Perfekt for bryllupsreiser, om det er den første, andre eller tredje!
www.paradisecovehotel.com
Spis godt
Vi besøkte disse restaurantene på Mauritius:
La Table de Château
tableduchateau.restaurant.mu
La Rhumerie de Chamarel
www.rhumeriedechamarel.com
Le Gout du Large
legoutdularge.restaurant.mu
Eureka Colonial House
www.maisoneureka.com
Turistinformasjon
www.mauritius.net
Guideservice
Vi brukte White Sand Tours, og opplevde fantastisk service gjennom en uke fra det øyeblikk vi landet på flyplassen til vi ble geleidet gjennom check-in ved avreise. Anbefales på det varmeste!
www.whitesandtours.com
