Gjennom 500 år hadde Venezia kontrollen over det meste av Istria. Slikt setter sine spor. Vi er på vei med bil fra Rijeka mot Opatija, en by vi knapt har hørt om ved inngangen til Istria-halvøya – men som likevel har opplevet sin historiske storhetstid. Kanalene i bilradioen gir oss stadig flere italienske programmer, og færre kroatiske. Det er ingen tvil om at innflytelsen fra Italia fremdeles er sterk på halvøya helt nord i Kroatia.
Aristokratenes lekegrind
Kjenner du følelsen av å oppdage noe nytt og spennende – noe du ikke visste fantes, og som du må ut og fortelle verden om i det øyeblikket du henter deg inn fra overraskelsen? Opatija treffer oss midtskips, og umiddelbart – nesten som et estetisk knyttneveslag. Kanskje først og fremst fordi vi ikke er forberedt på byens vakre særegenhet: Opatija er som et levende, pulserende monument over 1800-tallets aristokrati. Faktisk er det langt på vei det byen også er.
Man kjenner til at det var bebyggelse her allerede på 1400-tallet, men det var først da hotellet Kvarner (oppkalt etter regionen) ble bygget rundt 1880 at Opatija virkelig ble satt på kartet. Anført av den østerrikske kongefamilien ble byen ganske snart datidens svar på Nice, og trakk til seg nesten samtlige av Europas kongelige (inkludert vår egen Kong Oscar II) og aristokrater, samt en rekke av datidens kjendiser. Blant de mest kjente Opatija-elskerne finner vi komponistene Gustav Mahler, Chopin og Franz Lehar, forfatteren Anton Tsjekov og danserinnen Isadora Duncan.
Samme dag som vi ankommer, har vi følge av sju presidenter. Og at Kroatias president velger nettopp Opatija som vertsby for det celebre møtet, er neppe tilfeldig. Med unntak av et betong-hotell fra Titos dager består bebyggelsen utelukkende av vakre og staselige 1800-tallsbygninger. Vi har følelsen av å befinne oss i en aristokratisk variant av Gardasjøen, og føler trang til å drikke te i kjole og hvitt.
Fri som fuglen
Skulle vi velge ut én anbefaling blant matopplevelsene vi har på Istria, måtte det bli hvite trøfler inntatt på uterestauranten ved den gamle venezianske villaen på toppen av landsbyen Motovun – midt i Istrias innland.
Innlands-Istria består av en rekke åsrygger, bundet sammen av fruktbare flater – dels dyrket mark, men i hovedsak enger og skog. På toppen av annenhver åsrygg av en viss størrelse klamrer det seg fast en liten landsby, gjerne fra Middelalderen – eller eldre. Det er tid for lunsj, og vi svinger av veien ved foten av landsbyen Motovun.
Landsbyen ble bygget av venezianerne, som i flere hundre år hadde kontrollen over denne delen av Istria; den østlige delen ble kontrollert av Østerrike-Ungarn. Dette forklarer hvorfor alle borger og landsbyer er bygget på toppen av åsrygger: Herfa hadde man full kontroll over fiendens bevegelser, og det var lett å forsvare seg mot eventuelle angrep.
Fra toppen av Motovun har du utsikt 360 grader; her er du fri som fuglen. Du ser det meste av Istria, inkludert havet mot vest. Middelalderbebyggelsen er intakt, levende og i daglig bruk. Motovun er ikke noe museum – det ser bare slik ut.
En gang i året settes hele landsbyen på hodet. Da arrangeres det filmfestival for uavhengige filmskapere, et slags kroatisk svar på Robert Redfords Sundance-festival i Montana. Det vises film ute og inne, og det påstås at en utendørs visning ved midnatt på toppen av Motovun er noe av det ypperste du kan oppleve som filmelsker.
Et annet godt tidspunkt å besøke Motovun er i månedskiftet september/oktober. Da arrangerer landsbyen den årlige trøffelmessen, hvor nytere, kjennere, tilbydere og oppkjøpere møtes i skjønn forening med turister og landsbyens egne innbyggere.
Men skulle du være i nærheten på andre årstider, må du aldri finne på å kjøre forbi Motovun! Landsbyen er ganske enkelt en av de vakreste vi har sett, uansett land og landskap. Og som sådan viser den oss vei til den erkjennelsen vi skal komme til å nå på Istria: Kysten er flott, bevares. Men innlandet er helt spesielt, med den knallgrønne, vide utsikten du har fra de utallige landsbyene på alle åsryggene. Legg så til det historiske perspektivet, innpodet av venezianere og habsburgere og kultivert med kjærlighet gjennom århundrer av halvøyas tospråklige innbyggere (her snakker man like gjerne italiensk som kroatisk). Sleng også i potten at du rent kulinarisk befinner deg i et virkelig spennende område, at du innen en radius på to-tre timer med bilen når Venezia, Zagreb, Rivieraen, Alpene og en rekke andre fristende reisemål i det sydlige Europa, så begynner du kanskje å skjønne vår begeistring for det «hemmelige» Istria.
Istrias hvite gull
Istria er en av verdens fremste leverandører av trøfler, den potetlignende soppen som gjerne fremstår som selve symbolet på rådyr delikatesse. Her finnes flere typer; den svarte, den grå og ikke minst den hvite – den dyreste og mest eksklusive trøffelen i verden. Hvit trøffel finner du flere steder, men det er bare Istria som produserer denne spesielle og mest eksklusive varianten. Med en kilopris på et par tusen euro er det ikke rart den hvite trøffelen også kalles Istrias hvite gull. Kiloprisen øker for øvrig dramatisk om du skulle være så heldig å finne hele trøfler på over kiloen. Enkelte av verdens topprestauranter har stående bestillinger hos de lokale trøffeljegerne på trøfler av denne størrelsen.
På Istria bruker man hunder for å spore opp trøflene – som vokser under jorden, og derfor er umulig å finne uten firbent hjelp. I Frankrike er det enkelte steder mer vanlig å bruke griser til denne jobben, men i Motovun mener man at grisene er for late for denne jobben. Derfor hører du hundeglam over hele Motovun. Lyden stammer selvsagt fra trøffelbikkjene, ivrige etter å slippe ut fra hundegårdene som du finner ved annethvert hus i landsbyen.
Når du (og hunden din) først finner en trøffel, er det en møysommelig prosess å grave den ut. Om deler av soppen brekker av, forringes straks verdien. Å se en trøffeljeger i arbeid er nesten som å se en arkeolog under en utgravning: Nennsom og forsiktig.
Men når trøffelen først er ute, gjenstår kun nytelsen. På Istria serverer man gjerne trøfler i pastaretter (fuzi) og omeletter, eller også til nygrillet kjøtt. Smaken er distinkt og særegen, og sitter lenge i. Et trøffelmåltid på Istria ledsages best av en lokal vin, og her er utvalget bredt. Sammen med produksjon av nydelig ost, skinke og olivenolje utgjør trøfler og vin en fristende basis for den voksende agro- og vinturismen på Istria.
Fakta
Turistinfo
www.istra.hr/en/home
Komme seg dit
Norwegian og SAS flyr til Pula om sommeren, ellers flere selskaper som flyr til Rijeka og Pula (på Istria) med flybytte resten av året.
www.norwegian.no
www.sas.no
Bo bra
I Opatija bor du på det ærverdige Hotel Kvarner, og lar deg forføre av 1800-tallets magi.
www.remisens.com/en/hotel-kvarner
Ønsker du å overnatte i Motovun etter et overdådig trøffel-måltid, finnes det kun ett alternativ i selve landsbyen: Hotel Kastel. Vi bodde ikke her selv, men erfarer at hotellet er både meget bra og forholdsvis rimelig, og blant annet har en egen spa-avdeling.
www.hotel-kastel-motovun.hr/en
Spis godt
Istria er et paradis for mat- og vinelskere, med lokale oster, skinker og ikke minst viner av meget høy kvalitet. Her praktiseres agro-turisme, det vil si at du for eksempel kan rusle fra vigård til vingård med glasset i snor om halsen – og innta lunsj der det måtte passe underveis. Glem heller ikke å spise pasta (eller omelett) med trøfler på uterestauranten til Hotel Kastel på torget i Motovun!
