Den tunisiske revolusjonen i 2010-11 blir ofte omtalt som en av få suksesshistorier fra Den arabiske våren. Overgangen var preget av usikkerhet, men også håp om en bedre fremtid for landets innbyggere.
En av de mange tunisiere som forlot landet under det gamle regimet, var Jamila El Kamel. Som ung flyttet hun fra foreldrenes gård, og søkte lykken i Paris. Her jobbet hun i flere år som modell og designer, før hun vendte tilbake til Tunisia og foreldregården etter revolusjonen.
– Jeg ville gjøre noe for landet mitt, i en tid der alle gode krefter måtte bidra. Mor og far var gamle, og hadde ikke krefter til å ta ordentlig vare på driften her. Så jeg så meg om etter andre muligheter…
Villa Maamoura
I dag er den gamle gården omgjort til en liten turistattraksjon, der Jamila tar imot losjerende gjester i det gamle hovedhuset på gården – nå omdøpt til Villa Maamoura. Med sikker designerhånd har hun innredet huset til et lekkert lite boutique-hotell, og samtidig bygget ut et flott basseng, en suite i det gamle uthuset og et tilstøtende stort utekjøkken med rikelig med sitteplasser.
Og det er nettopp rundt utekjøkkenet vi står samlet i en stor ring for å lære om klassiske tunisiske matretter. Jamila arrangerer nemlig matlagingskurs her, i samarbeid med Lamia Temimi og hennes selskap Sawa Taste of Tunisia. Følgelig er vi oppsatt med forklær og fargerike skaut på hodet, og rettledes nennsomt og ordløst, men med et stort smil av Sawas nedbragte kokk i tilbetredningen av de ulike rettene.
Som ihuga kjøtteter er jeg en smule skeptisk til at alt vi med variabelt hell produserer er vegetarisk. Men snart sprer nydelige dufter seg over hele kjøkkenet, og måltidet som følger blir et av reisens desiderte høydepunkter.
Hipp hurra for Jamila, og alle andre barn av revolusjonen i dagens Tunisia!
Fortiden
Det sies at den romerske senatoren Cato avsluttet enhver tale han holdt i senatet med setningen «forøvrig er det min mening at Kartago bør ødelegges». Det sier litt om hvor viktig oldtidsbyen Kartago var, og hvordan romerne så på byen som en trussel.
Dagens Kartago truer ingen, der området som fremdeles bærer oldtidsbyens navn ligger som en fredelig villabebyggelse i utkanten av hovedstaden Tunis. Det gjør heller ikke ruinene av det gamle Kartago, som du når om du passerer villabebyggelsen og kommer deg litt opp i høyden.
Tunisias kanskje aller viktigste turistmagnet er ruinene av det gamle og engang så mektige Kartago, grunnlagt av fønikerne mellom 814 og 803 f.Kr. Og han fikk viljen sin til slutt, den romerske senatoren Cato. For Kartago ble endelig ødelagt av romerne i år 146 f.Kr, som kulminasjon på tre punerkriger der kampen sto om herredømme over Middelhavet. Kartago hadde da hatt kontrollen over den kanskje viktigste handelsposten ved Middelhavet i nesten 700 år, men da byen til slutt falt var det duket for romernes overherredømme.
Et besøk til ruinene av det gamle Kartago kaller på en viss ærefrykt. Ikke bare er det imponerende byggverk som en gang ble reist her, men dette er også et av stedene som virkelig har satt sitt preg på verdenshistorien. Og det er slett ikke vanskelig å bli grepet av nettopp dette når du besøker de imponerende ruinene av det som en gang var en av de viktigste byene i verden.
Oudhna
Romerne tok altså makten over denne delen av Tunisia, som de gjorde det rundt hele Middelhavet. Og romerne gjorde her som de gjorde over alt: De bygget byer i sine nye territorier. En av disse var Oudhna, som i dag er en godt bevart arkeologisk perle kjent for sitt store amfiteater, badeanlegg, forum og villaer med godt bevarte mosaikker.
I den grad vi skulle ha vært i tvil om at turisme er blant de aller viktigste satsingsområdene i Tunisia etter revolusjonen, forsvinner denne ved at vi gjennom hele dagen fotfølges av et TV-team fra landets hovedkanal. Ved hjelp av en tolk intervjues vår lille gruppe av reisejournalister om hva vi synes om landet – om Oudhna, Kartago, Medinaen og ikke minst alle de flotte nye resorthotellene som er bygget og fremdeles bygges langs kysten.
Vi svarer som sant er, at fortidsminnene virkelig imponerer. Og at hotellene er flotte, at strendene fantastiske og at temperaturen på forvinteren er gledelig behagelig for småfrosne nordboere som oss. At vi etter en lang dag til slutt skal ende opp som hovedoppslaget i kveldens nyhetssending, er dog litt over forventingene. Og det til tross for at vi ennå ikke har sett den populære Medinaen i hovedstaden Tunis…
Medinaen
Medinaen ligger som en labyrint, ikke bare full av trange gater og smug, men også av minner fra fortiden og duftene av krydder. Når vi går gjennom den kjente Bab al-Bahr-porten og inn i Medinaen, er jeg derfor glad for at vi har en lokalkjent guide som venter på oss. I motsatt fall kunne jeg lett ha gått meg vill her inne.
Medinaen er som en merkelig blanding av stillhet og støy. Stillhet, fordi tiden synes å ha stått stille her gjennom århundrer. Og støy, rett og slett fordi det myldrer av mennesker her. Fra småverksteder lukter det av lær og olje. Mellom torg og moskeer vokser livet i krokene: En barndomsskisse malt på en vegg, en handelsmann som roper ut dagens spesialiteter, og kvinner i fargerike drakter som vinker deg inn i sin lille bod for en kopp te og en hyggelig samtale. Og kanskje herren skulle være interessert i noen kniplinger?
Medinaen i Tunis er en som bok du skriver mens du leser den. Vi kommer til Suk-el-Bazar, hvor hyllene bugner av mynte-te, oliven, og kobberfat som skinner som små solskiver. En mann hamrer ut vakre eksemplarer på gaten, mens en kattunge hviler i fanget hans. Her er kaktuser i små krukker, en gammel mann som spiller mandolin ved en dør, og et bibliotek som lukter av arkiv og sjø.
Guiden fører oss til den roligere delen av Medinaen, hvor flokken av turister tynnes betraktelig ut. Her finner du produsentene av all slags gods, motoren i Medinaen.
– Det er dette som er Medinaens hjerte, mener guiden.
Og det er ikke vanskelig å gi ham rett. Solnedgangen kaster en gyllen glød over de tette murene, og jeg forlater Medinaen med inntrykk fulle av små detaljer: En lås som knirker, et teppe som lukter av korn og regn, en historie som aldri helt tar slutt.
Sidi Bou Said
På en klippe over Middelhavet ligger den sjarmerende lille byen Sidi Bou Said, kjent for sine bratte brosteinsgater og hvite bygninger med blåmalte dører og vinduskarmer. Historisk sett har byen tiltrukket seg kunstnere, reisende og romantikere. Sidi Bou Said ble grunnlagt på 1000-tallet, men ble først godt kjent under den franske kolonitiden da den ble et favorittsted for intellektuelle og malere. Gatene er trange og sirlige, dekorert med blomsterkasser og buede arkader som gir skygge på varme dager. Stoppestedet ved Café des Nhares, med utsikt mot havet og den blå-blå horisonten, er et ikon på stedet.
Den franske maleren Paul Klee slo seg ned her, og med ham kom flere samtidige europeiske kunstnere som søkte inspirasjon i landskapet.
Sidi Bou Said byr på en rolig atmosfære sammenlignet med travle Tunis by. Her serveres tradisjonelle tunisiske retter, og vi slår oss ned på den pittoreske restauranten Villa Bleu for et herlig sjømåltid med utsikt over havet. Kan det egentlig bli bedre enn dette?
Det er fristende å si nei. Men ærlig talt når vi likevel toppen når vi etter en lang dag i varmen kommer tilbake til hotellet – skifter til badetøy, og rusler ned til stranden for et kveldsbad og en kald øl under strandparasollen.
I Tunisia satses det for fullt på turismen, og landet har mer enn nok å by på etter at revolusjonen har skapt en ny giv. Men kanskje er det lurt å ikke vente for lenge med besøket, mens den nærmeste fremtiden fremdeles tilbyr hav å ta av blant minner fra fortiden.
Fakta
REISE HIT
TUI har satt Tunisia på kartet, og flyr deg hit med Air France via Paris.
www.tui.no/feriereiser/tunisia
BO BRA
Vi bodde bra på resorthotellet TUI Blu Palm Beach i Hammamet, som byr på alle fasiliteter og har en flott strand rett nedenfor.
www.tui-blue.com/de/de/hotels/tui-blue-palm-beach-hammamet
SE OG GJØRE
Oldtidsbyen Kartago:
www.lonelyplanet.com/articles/carthage-tunisia-ruins-guide
Medinaen i Tunis:
soukra.co/tunis-medina-where-to-eat-and-sleep
MER INFORMASJON
www.tourismtunisia.com
