En tidlig morgen er det myldrende markedet rundt det tidligere fiskemarkedet Tsukiji en ypperlig plass å ta del i det beste Tokyo har å by på når det gjelder mat. Her møter du allslags vakre fisker, skalldyr, grønnsaker og frukt vakkert presentert i hundrevis av boder.
Selve fiskemarkedet flyttet fra sin sentrale posisjon sør for Ginza til nybygde lokaler litt lenger unna. Der må du i dag reservere plass for å få se de berømte fiskauksjonene. Men det ytre marked lever fortsatt. Her kan du kjøpe fersk wasabi, skarpe kniver, billige ramenbuljonger og iste med matcha. Prøv også en bolle chirashi – kuttede biter fra sushifisk, antagelig de ferskeste restene du noen gang har smakt. Er rå fisk ikke noe du drømmer om til frokost, finnes det mange muligheter til å prøve en ekte ramen. Noen ganger kan køen hos Inoue, rett utenfor markedet, strekke seg rundt hjørnet. Men det er vel verdt å vente: Her serveres ramen som varmer både kunder og selgere i morgenkulden.
Verdens største by
Bare tanken på Tokyo, et av verdens mest tettbefolkede bysentra med nær 14 millioner innbyggere, kan lett kjennes litt skremmende. I virkeligheten er Tokyo en overraskende enkel by å være turist i. Til tross for av og til store folkemengder på t-bane og tog, de blendende neonskiltene og det fremmede skriftbildet, er det velorganisert, trygt, rent og enkelt å komme seg rundt. Og det trenger ikke være særlig dyrt å tilbringe en uke i verdens største by.
Tokyo har ikke noe tydelig sentrum, men består av flere ulike bydeler, hver med sin helt egne identitet og atmosfære. Vi begynner reisen vår i Ginza, kjent som et av Tokyos fremste shoppingdistrikt. Her sjekker vi naturligvis inn på et varehus – nemlig Muji Hotel, hvor rommenes innredning følger den samme enkle estetikken som varemerket. Ginza er ikke et av de billigste områdene – hva med en kaffe til 70 kroner på Nissan Crossing Café? På den annen side har jeg mitt eget ansikt high-tech- tegnet i skummet, så jeg er fornøyd. I Ginza finnes en god del enklere restauranter, izakayaer, og et godt tips er å se oppover – mange av dem ligger over gateplan, opp i trapphusene.
Harajuku er sentrum for de unge, kule og ekstravagante Tokyoborgerne, med fokus på vintage- og designerbutikker. Tyngdepunktet i handlegaten Takeshita Dori og dens sidegater ligger på tenåringskulturen, der mange unge driver med cosplay og bærer fantasifulle kostymer og pastellfargede parykker.
Det tradisjonelle Tokyo
Du som søker et mer tradisjonelt Tokyo, kan ta turen til Asakusa i nord. Her ligger Nakamise Dori, en bred gågate som leder fram til Tokyos eldste buddhisttempel Sensoji. Hver morgen setter innehaverne opp sine boder, og duftene danner en flyt langs gaten. Håndverket står i fokus, og mange besøkende stopper opp og ser på produksjonen med steampunk-liknende maskiner fra forrige århundre. En mann griller senbei, riskjeks, over åpen kullild på en rist. Med et par lange spisepinner snur han raskt de lette kjeksene, til de er gyllenbrune og luftige. Du kan smake en varm kjeks der og da, eller kjøpe en pakke med deg hjem. Litt lenger fram produserer en eldgammel maskin manju, små bladformete bønnekaker. Her selges også mochi, pastellfargede «knuter» laget av sukker, rismel og vann. De klebrige ballene fester seg lett i ganen, og med sin søte, litt tamme smak faller de ikke alle vestlige tunger i smak. Men de vakre og fantasifulle gaveemballasjene gjør dem likevel til populære suvenirer.
Framme ved tempelet imiterer vi lokalbefolkningen når de klapper i hendene, kaster mynter og brenner røkelse ved hovedalteret. I Asakusa ligger også min absolutte favorittgate Kappabashi, kjøkkengaten. Her kan du boltre deg i flere hundre butikker med kjøkkenutstyr, alt fra prisgunstig porselen til naturtro mat i plast.
Yanesen i nordøstre Tokyo har fått sitt navn fra tre bydeler: Yanaka, Nezu og Sendagi. Et besøk her er som å kaste seg inn i Tokyo slik det var i begynnelsen av 1900-tallet. Yanaka Ginza, en smal gate kantet av tradisjonelle håndverksbutikker, er populær blant turistene. Rundt hjørnet ligger Yanesen kulturenter hvor du kan ta kurs i japansk kalligrafi. I Yanesen prøver vi også tradisjonell japansk underholdning i form av dukketeater. Mitsuaki Tsuyuki ved Shokishi-teateret har laget sine dukker selv, og er også hånden inni dukkene. Vi er alene i hans lille teater, og jeg forbereder meg på å ta frem skammen; dukketeater var ikke engang min greie selv som barn. Men forestillingen er overraskende morsom, og vi ler høyt flere ganger av Mitsuakis treffende parodier.
Tokyos matscene
Japan har over fem millioner automater for mat, snacks og drikke. De står i rekker langs vegger i smug og rundt torg. Folk spiser ofte stående ved siden av maskinen, da det anses som ukultivert å spise og gå samtidig. Det finnes flere grunner til at automater passer så godt rett her. Vandalismen er bagatellmessig, folk går mye i Tokyo, og mynter med høye valører passer bra for større automat-kjøp. Nudler, fiskepaier – ja til og med hamburgere – selges i automater. Selv enkelte restauranter har automater for å avlaste personalet. Du trykker fram valget ditt, betaler med mynt og får en kvittering som du gir til kokken for å få valgt rett.
Kaiten-sushi, eller rullende-sushi, er en annen automatisert restauranttradisjon hvor tallerkener med sushi-biter passerer i brysthøyde foran baren. Her blir man avregnet ved å levere inn sine tomme fat til kassen for betaling.
Et ryokan er et tradisjonelt japansk vertshus, og de fleste ligger et godt stykke utenfor byen. Men det går også an å prøve denne boformen midt i storbyvrimmelen. I Shinjuku ligger Ryokan Yuen, med tradisjonelle rom hvor alle gjester går kledd i yukata, en tynn stoff-morgenkåpe. Det moderne vertshuset har også en egen onsen, en japansk badekilde hvor gjestene kan vaske seg og nyte det varme vannet i åttende etasje med en fantastisk utsikt over Shinjukus skyskrapere.
I prinsippet er all sushi i Tokyo som den beste du har spist andre steder. Mange sushisteder har bare et lite antall seter ved bardisken foran kokken, som står klar til på bestilling å varsamt klemme fram sushibitene. Men det finnes selvfølgelig mer høyteknologiske alternativer i Tokyo også. På Uobei i det vrimlende Shibuya gjør du valget ditt på en skjerm, og like etter stopper en tallerken utvalgte godbiter på et løpende bånd rett foran deg.
Nærbutikker som 7-Eleven og Lawson er uventede bærere av japansk matkultur. Foruten helt kurante sushiretter og trekantede risposjoner i sjøgressomslag tilbyr mange butikker oden, tradisjonell japansk langtidskok. Du velger mellom ulike pakker som serveres i en myk buljong. Svinekjøttboller innpakket i kokt kål, myke fiskekaker og luftige dampede hvite tofu-ruller koster bare noen få kroner stykket.
Ueno-parken
I Tokyos parker blomstrer gatekjøkkenet, særlig under høytider som Hanami, kirsebærblomstringen i april. Da strømmer folk ut for å spise og drikke under de blomstrende trærne. I Ueno-parken sprer matbodene fristende dufter langs broer og gangveier. Her finnes grillet kjøtt på kull, gryter og buljong, tongsalater som drypper av dressing, hele grillede blekkspruter, nylagde kyllingbiter i bøtter og stekeplater overfylt med nudler og grønnsaker. Overalt roper selgerne ut varene sine og deres priser.
En typisk festivalrett er takoyaki, boller av hvetedeig med fyll av blekksprut og grønnsaker. De grilles i runde jernformer og serveres i sixpacks med soyasaus og bonito, tørkede fiskeflak. Takoyaki-selgerne kjenner du igjen på de røde runde lyktene med en tegnet glad blekksprut som pryder standene.
Under en blå og gul parasoll står en kvinne og hakker ingredienser til en okonomiyaki. Rotgrønnsaker, grønnsaker og av og til kjøtt, egg eller fisk stekes sammen i denne japanske “ta-hva-du-har”-pannekaken – en typisk festivalrett som er svært populær blant barn.
Den enorme Ueno-parken er et populært utfluktsmål for å slappe av fra byens høye puls. Her ligger også Japans største zoologiske hage som er hjem for gigant-pandaene Lei Lei og Xiao Xiao.
Nytt og gammelt
Japanere elsker spill, og ytterpunktet av det viser seg i Pachinko-hallene. I en fullstendig kakofoni av plingplong-lyder fra flere hundre spillemaskiner sitter japanere i alle aldre oppslukt av automatene sine.
Området Akihabara var først kjent som sentrum for elektronikk i Tokyo. Nå blandes de små elektronikksjappene og de siste dingsene med Japans mangakultur.
Vil du heller vie deg til mer tradisjonelle sysler, kan du prøve en te-seremoni. En formell japansk te-seremoni kan ta opptil fire timer, og er et uttrykk for ærbødighet mellom gjest og vert. Som turist kan du delta i kortere versjoner og få innblikk i te-seremonienes skjulte symbolikk. Hotellet kan ofte hjelpe til med å booke.
Piss Alley
Tokyos Mekka for gatemat må være Piss Alley i Shinjuku. Myndighetene er forståelig nok ikke spesielt begeistret for navnet, og har prøvd å døpe om kvartalet til Memory Lane på kart og skilt – dog uten større suksess. Piss Alley er et lite, nikotinfarget kvartal midt blant skyskrapere og gatekryss i det sentrale Tokyo, som tatt ut av filmen ”Blade Runner”. Jernbaneskinnene ligger et steinkast unna, skrammelet fra passerende tog tar aldri slutt.
Langs de smale bakgatene kantet av røde lykter og neonskilt ligger barer tett i tett. Noen har krystall-lysekroner, andre trebjelker og harde krakker. Ingen rommer mer enn ti personer, og da er det så fullt at man knapt får løftet armene. For smidighetens skyld finnes en usagt kodex som går ut på at når den som sitter lengst inn skal gå, reiser alle seg for å slippe vedkommende forbi, for så å flytte inn et steg og la utkanten være ledig.
Ved vårt første famlende besøk setter vi oss beskjedent på et par stoler lengst ut ved en bardisk. Vi velger det vi formoder er kylling-spyd fra en håndskrevet meny. Kvinnen griller og dypper vekselvis spydene i en stor leirgryte med brunblank saus, før de serveres på et papirfat. Vi identifiserer kyllinglår og kyllinglever, men er usikre på det tredje. Vår vertinne ser vår uro og kommer til unnsetning. ”Stomach”, sier hun glad og peker på magen. Det smaker fantastisk og koster litt over sju kroner. Oppglødd av vårt vellykkede første forsøk blir vi eventyrlystne på neste sted. Suppe på komagē (god buljong, merkelig konsistens) og spyd med grillet kyllingskinn følger av grillet ål, kyllingrumpe og grisetunge. I et hull i en vegg bestiller vi rått kjøtt og grønnsaker som vi selv griller på kuleformede jerngriller. Vi dypper i smakfulle sauser og skåler med øl og sake.
Piss Alley er ikke en turistattraksjon. Hit kommer tjenestemenn fra de nærliggende skyskraperne før de tar toget hjem til forstedene. På et sted blir vi nektet innslipp (”Sorry, only japanese”), men generelt blir vi vennlig møtt og forsiktig gransket.
De små restaurantene i Piss Alley og bodene ved fiskehallen er tydelige eksempler på hvorfor japansk mat holder så høy kvalitet: Det handler om spesialisering. Man gjør bare det man er god til, og gjør det virkelig, virkelig bra. Håndverket har utviklet seg over lang tid, og forfinet til perfeksjon.
Derfor kan noe så enkelt som et stykke kylling på en pinne bli en kulinarisk delikatesse.
Tokyo fakta
Reise hit
Tui flyr fra Oslo med mellomlanding i Stockholm eller København, blant annet med Japan Airlines. Priseksempel: 1 uke på Grand Prince Hotel Takanawa inkl. fly reise 17. februar, fra 24 800 NOK for 2 personer.
www.tui.no
Overnatting
Ryokan Yuen, Shinjuku
Et tradisjonelt vertshus plassert i en skyskraper i bydelen Shinjuku. Her kan du spise et tradisjonelt måltid, og bade i vertshusets badehus i femtende etasje.
www.uds-hotels.com/yuen/shinjuku
Muji Hotell, Ginza
Brandet Muji har åpnet hotell p toppen av sitt største varehus i Tokyo. Rommene er innredet i samme enkle og tiltalende estetikk som brandet.
hotel.muji.com/ginza/en
TOKYUSTAY
Enkle og små rom med alt du trenger. Kjeden har flere hoteller rundt om i Tokyo.
Tokyustay.co.jp/e
