Forfatteren Gert Nygårdshaug fortalte meg engang at han kunne finne på å legge handlingen i en bok til steder i verden han hadde lyst til å besøke. Og høyt oppe på den listen sto ruinene av de gamle maya-templene på Yucatán-halvøya i Mexico. Og jeg, som forleste meg på Morgan Kane-bøker i ungdommen, husker selvfølgelig at min gamle westernhelt hadde noen mildt sagt dramatiske og fargerike opplevelser nettopp her. Følgelig er jeg nå på vei til en destinasjon som står svært høyt oppe på min bucket-liste.
Chichén Itzá
Dette har jeg virkelig gledet meg til: Endelig å få oppleve de gamle maya-templene i Chichén Itzá! Og nå står jeg her, sent på ettermiddagen når sola ikke steker deg til speilegg midt på dagen, etter en ganske lang tur fra Cancun. Som vi tok med den splitter nye jernbanen som er bygget på Yucatán, og som nok trolig er anlagt nest med hensyn til turismen – de lokale tar seg ikke råd til de dyre togbilletene, og kjører buss den samme strekningen for en brøkdel av prisen.
Vi gikk av toget i byen Valladolid, og transporten videre tok ytterligere en snau time. Deretter tok det oss et kvarter å forsere inngangen til Chichén Itzá, og deretter traske det lille stykket langs en grusvei tett besatt med fargerike salgsboder og frem til templene. Og synet som møter oss når vi nå endelig er fremme, er ganske enkelt…
– Fantastisk, ikke sant?
Vår forhåndsbestilte guide stiller egentlig ikke et spørsmål, det er snarere en ordre. Og den svelger jeg uten å mukke. For etter å ha besøkt diverse ruiner rundt om i verden gjennom et langt reiseliv, fremstår Chichén Itzá nærmest som intakt. En del er nok restaurert, men likevel – man kan ikke la være å la seg imponere av dette.
– Chichén Itzá er et av verdens mest kjente arkeologiske områder, og er selvsagt oppført på UNESCOs verdensarvliste, formaner vår forbausende bryske guide.
– Byen vokste fram som en viktig cenote-by mellom ca. 600 og 1200-tallet, og er et uttrykk for mayaens storhet innen arkitektur, handel og astronomi. Ta for eksempel Kukulkán-pyramiden, også kjent som El Castillo. Den ble bygget med en nøye gjennomtenkt solkalender: Når solen står lavt ved vellingene, ser man skygger som former en slange som slynger seg ned langs trappene to ganger i året.
Rundt El Castillo finner man andre betydningsfulle strukturer, som regnbuetempelet og ikke minst den store «fotballbanen» – en seremoniell plass som også ble brukt til mayaenes versjon av fotball, kjent som pelota. Her var det om å gjøre for de to lagene som møttes å få ballen gjennom en ring festet et godt stykke opp på steinveggen. På stedet finner du også intrikate bas-reliefer og symbolrike mønstre som speiler mayaenes kalender og kosmologi.
Tips: Besøk Chichén Itzá tidlig på dagen eller, som oss, sent på ettermiddagen for å unngå kø og stekende sol. Bruk komfortable sko og ta med vann. Kombiner gjerne turen hit med cenoter (se under) i nærheten for et helhetlig bilde av Yucatáns geografi og kultur. Og visst er det svart av turister her, men turen hit er likevel verdt hver eneste time på buss eller tog. Chichén Itzá bør du ikke gå glipp av!
Cenote Zakí
En cenote er et synkehull – altså et sted der jordskorpen har gitt etter, og åpnet opp for en underjordisk hule i landskapet med vann i bunnen. Mange slike finner du i det nordlige Yucatán. Noen av disse ligger i og rundt Valladolid, hvorav enkelte i dag er turistattraksjoner såvel som svømmebasseng for de lokale.
Guiden Ismene tar imot oss i sin hjemby Valladolid, og første stopp er Cenote Zakí – et enormt synkehull som ligger midt i byen.
– Zakí betyr «hvit hauk», og navnet stammer fra maya-landsbyen som lå her. Det var her Capul-klanen kjempet mot de første conquistadorene, forteller Ismene.
– Mayaene oppfattet disse naturlige bassengene som en inngang til deres «underverden» eller «Xibalba», hvor gudene deres fortsatt eksisterer og sjeler lever videre etter døden. Derfor var cenotene hellige for dem.
Zakí er en av de største cenotene i området – en underjordisk eventyrverden opplyst fra hullet i taket, med klart blågrønt vann som er mellom 30 og 100 meter dypt. Hit kommer turister i hopetall for å gjøre noe så sjeldent som å bade i en cenote, med påbudt svømmevest. Og etter å ha betalt våre inngangsbilletter i anlegget (som også huser et marked og en restaurant), hopper vi ut i vannet og lar vi oss flyte rundt i det naturlige «svømmebassenget» med en diameter på 45 meter.
Det skal ikke bli vårt eneste møte med en maya-hellighet i Valladolid. For snart skal vi møte en ekte maya-shaman.
Ildsjelen og shamanen
Irene Covo er leder for Way Tun, som er en del av Tui Foundation, og jobber for å få frem kvinnelige entreprenører i Valladolid og omegn. Det dreier seg om lokal brukskunst, og ikke minst om produksjon av honning fra villbier.
– Min mor og far jobbet som arkeologer ved Chichén Itzá, og har alltid vært opptatt av å gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Nå er vi en gruppe kvinner som jobber for å utvikle lokalt kvinnelig initiativ, og spesielt honningen vår har blitt en ettertraktet vare.
Irene forteller om Way Tun, og vi får teste forskjellige varianter av den nydelige honningen som brukes såvel som medisin som ingrediens i matlaging. Og etter sitt lille foredrag byr hun på en overraskelse:
– Bli med ut, så skal dere få treffe en gammel venn av min familie, sier hun.
På utsiden treffer vi maya-shamanen Carlos Nabke, som har rigget til en plass med lys, røkelse, diverse krydderurter, samt noe som ser ut som bjørkeris. Vi stiller oss i en halvsirkel, og Carlos henvender seg til hver enkelt av oss. Han snakker et språk vi ikke forstår, men vi skjønner likevel at han vil vite om vi har noe som plager oss. Kanskje en vond rygg, et svakt hjerte eller hodepine. Han berører de angitte områdene på kroppen, mens han messer og slår forsiktig med «bjørkeriset» på hver skulder – ikke ulikt ritualet i en finsk sauna.
En turistfelle? Kanskje… Men under seansen kommer det andre til og stiller seg i halvsirkelen. Det er folk fra butikkene i nærheten, og slett ikke turister som oss. Og Carlos? Blikket fra det kloke blikket til shamanen kan smelte de mest ihuga skeptikerne fra nord. Som meg.
Kvinneøya
Yucatán og Cancun har to hovedattraksjoner: Maya-kulturen og et fantastisk strandliv. Den første har vi opplevd – den andre står for tur. Strandlivet, med den kritthvite fløyelsmyke sanden og det blå-blå havet, finner vi rett ved hotellet vårt, det flotte Riu Latino. Men selve paradiset befinner seg noen sjømil ut fra land: Isla Mujeres.
Isla Mujeres betyr «Kvinneøya» – men det er slett ikke fordi øya er full av kvinner. I alle fall ikke i den formen du skulle tro. Øya fikk navnet sitt av de spanske conquistadorene, som oppdaget at øya var full av små statuer av kvinner. Navnet har blitt hengende, og visst lyder det vel forlokkende uansett?
Hit kommer du med ferge fra fastlandet, eller som oss: I en innleid katamaran. På veien ut snorkler vi i korallrevene, hvor National Geographic har et løpende program for konservering. Og vel fremme finner vi veien til stranden på nordsiden av øya, som er en av de vakreste strendene i verden – intet mindre. Av den grunn er vi selvsagt ikke alene her, for Isla Mujeres er kanskje det mest besøkte stedet i Cancun.
Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Vannet er blågrønt og krystallklart, palmene henger over det kritthvite sanden og skaper skygge for den som trenger det. Strandbarene ligger tett i tett, og serverer eksotiske drinker – de fleste selvsagt med tequila i. Og etter en dag på stranden i paradiset er shoppinggatene fulle av tilbud. Man kan vel ikke ha det bedre enn dette?
Mexico på menyen
Her hjemme er fredagstacoen blitt et begrep, og mexicansk mat er slett ikke ukjent for oss nordboere. Men hvor mexicansk er egentlig vår taco? Kanskje ikke så veldig, skal det vise seg…
Vi booker oss inn på Hacienda el Mortero i Cancun, som serverer tradisjonell mexicansk mat fra øverste hylle. Med fullt mariachi-band i vakre tradisjonelle kostymer høylydt tilstede mellom de forskjellige bordene i lokalet, skulle man kanskje tro at dette er en regelrett turistfelle. Et blikk på bordene rundt oss legger antagelsen død: Her er lokale familier ute og feirer en spesiell anledning, grupper av venner hygger seg sammen en fredagskveld, og alle – unntatt vi – er på fornavn med kelnerne. Som i likhet med andre kelnere vi treffer på ulike spisesteder her, går med hårnett. Kjekt det, så slipper du hår i tacoen.
Som altså slett ikke smaker som den vi tilbereder hjemme. Innslaget av svarte bønner og ikke minst guacamole er påtagelig, og ikke minst velsmakende. Tacosausen fra Santa Maria er borte, og retten har et mildere preg enn vi er vant med. Med mindre du bestiller den med ekstra sterk chili, selvfølgelig. Og får akkurat det du ber om, mens du blunker ut tårene i øynene og fåfengt prøver å slukke brannen med vann.
I Valladolid spiser vi lunsj på fantastiske El Meson de Marques, og får – selvsagt i tillegg til den obligatoriske mojitoen før det overdådige måltidet – en leksjon ved bordet i hvordan man lager den perfekte guacamolen, selvsagt på mexicansk vis. Det skulle være unødvendig å fortelle at den smaker himmelsk!
Trivelige turistfeller
Playa del Carmen er en livlig kystby rett sør for Cancun. Byen har utviklet seg fra en avslappet fiskerlandsby til et populært turistmål med vakre strender, fargerike gater og en avslappet atmosfære. Den berømte femte aveny (Quinta Avenida) går parallelt med kysten og er fylt med restauranter, barer, butikker og lokale markeder. Byens natteliv er livlig, og her finner du alt du normalt vil forbinde med et turistmål i «syden». Perfekt for shopping, spesielt om du tar avstikkere fra de mer glorete sjappene i hovedgaten.
En mer autentisk opplevelse er likevel snorkling ved korallrevene du finner i farvannet rundt Cancun. Snorkleturer med katamaran er tilgjengelig mange steder, gjerne guidet av et team fra National Geographic. Og om korallrevene kanskje ikke er på størrelse med de aller største, er det likevel en fin opplevelse både over og under vann.
FAKTA
KOMME SEG DIT
Vi reiste til Cancun med TUI, med mellomlanding i Frankfurt.
www.tui.no/feriereiser/mexico/cancun/
TA SEG RUNDT
Det er store avstander mellom de største severdighetene, så det er lurt å booke seg inn på utfluktene i regi av TUI. Vi tok det splitter nye og flotte toget fra Cancun til Valladolid for Maya-severdighetene der, med buss videre til Chichén Itzá. Til Isla Mujeres kommer du med ferge – enten med katamaran, eller bilfergen som går tre ganger om dagen. Alternativt kan du leie din egen katamaran, og få med deg litt snorkling ved korallrevene på veien dit.
BO BRA
Vi bodde fantastisk bra på femstjerners Riu Latino, et hotell i TUI-porteføljen på Costa Mujeres, en halvtime fra Cancun. Hotellet ligger rett ved stranden, og holder høy standard med alt du kan tenke deg av tilbud – inkludert flere restauranter, butikker og barer.
www.riu.com/en/hotel/mexico/cancun/hotel-riu-latino
SPISE GODT
Er du i Mexico, skal du selvfølgelig spise mexicansk. Vi besøkte to fantastiske restauranter som begge serverer mexicansk fra øverste hylle:
Hacienda el Mortero i Cancun
www.restaurantehaciendaelmortero.com
El Meson de Marques i Valladolid
www.tasteofvalladolid.com/locations/el-meson-del-marques
SE OG GJÿRE
På en reise til Cancun er det spesielt to ting du ikke bør gå glipp av:
Et besøk til Chichén Itzá for en fantastisk opplevelse av maya-kulturen, og en tur til paradisøya Isla Mujeres.
MER INFORMASJON
www.tui.no
www.govisitcancun.com/travel/
