Det er nesten så man får lyst til å banke neven mot brystet og synge første vers av nasjonalsangen. Ser jeg over vannet fra broen over mot Reine, er det både furet og værbitt der de spisse fjelltaggene og lysene fra rorbuene i det lille fiskeværet speiler seg i havet, som for virkelig å beundre sin egen skjønnhet.
Det er midtvinters, og turistene er tynt spredt. Det skremmer selvsagt ikke oss, som har kommet for å skildre det vinterlige Lofoten.
Reine Rorbuer
Vi ankommer Reine Rorbuer sammen med den første skreien. I gamle dager var den selve livsgrunnlaget her. For Reine er en historie om mennesker som klorte seg fast og trosset livsvilkår vi knapt kan tenke oss i vår tid. Det rike havet ga dem mat på bordet og inntekt nok til en tidvis karrig tilværelse.
Og vel er skreien og fisket fremdeles viktig for Lofoten, men turismen har kommet inn som en ny og viktig næringsvei – og kilde til et lettere liv. Der skreifiskerne i tidligere tider stuet seg sammen i trange rorbuer i påvente av stille fra stormen, er rorbuene i dag blitt lekre overnattingssteder for turister fra alle verdenshjørner med høye krav til komfort.
Og rorbuene leverer. Noen av de mest kjente og nærmest ikoniske finner du nettopp her i Reine. Ikke mindre enn 39 komfortable rorbuer som utgjør én eller to leiligheter er behandlet med nennsom pietetet mot fortiden, samtidig som bekvemmeligheten går hånd i hånd med lekre detaljer fra vår egen tid. Samtlige har også eget kjøkken, slik at du som gjest – i likhet med de gamle fiskerne – kan tilberede din egen mat.
Og selvsagt kunne vi stekt oss et speilegg eller to på eget kjøkken. Men så er det altså slik at den første skreien for året har ankommet, og den vil vi ikke gå glipp av. Så vi setter kursen mot Gammelbua og profesjonell bistand.
Tid for skrei
Gammelbua, Reine Rorbuers restaurant, er som navnet tilsier slett intet produkt av våre dagers modernisme. Bygget er datert tilbake til slutten av 1700-tallet, og var i sin tid fiskeværets gamle krambu. Her er det laftet tømmer i veggene, og åpent ildsted. Det knitrer i peisen mens vi hiver gensere og svaler oss ned med en iskald Lofotpils (som bare er å finne i Lofoten, brygget av en islandsk ildsjel og hans sønn i Svolvær) i påvente av middagen vi har sett frem til lenge: Ekte Lofotskrei!
Skal du spise Lofotens mest berømte rett (og det er klart du skal!) bør du gjøre det nettopp her, hvor den hører hjemme. Nyt gjerne skreien med en Lofotpils, om du virkelig vil gjøre det kortreist. Eller gjør som oss, og kombinér det lokale med en god rødvin. Så er du godt rustet for det nattlige eventyret som venter: Jakten på nordlyset.
Fra 2. februar til 31. mars arrangeres det fra Reine Rorbuer nordlysjakt og foto-workshop. For mange av gjestene er dette et fantastisk høydepunkt, og lykken er å komme hjem til Tokyo eller Berlin med flammende bilder av nordlys over verdens vakreste landskap.
Det får bli neste år for oss. I år nøyer vi oss med stillheten, og gleden over å ha alt det vakre nesten for oss selv. Det holder lenge, det.
Nyvågar
I Firenze finnes det er kart fra middelalderen som antegner verdens bebodde steder. Den aller nordligste markeringen på kartet er Vågar: Herfra kom skreien.
Skreien igjen, altså. Som beviselig har utgjort en viktig ressurs i nord gjennom tusener av år. I skogholtet bak Nyvågar Rorbuhotell ligger en 9 000 år gammel hule full av helleristninger og hulemalerier, og disse viser at det fantes mennesker i Nyvågar som drev jakt og fiske her allerede før isen trakk seg tilbake etter siste istid.
Her ligger også et arkeologisk utgravningsfelt av bosetninger tilbake til 800-tallet. I dag er bare én prosent av feltet utgravd, og mer enn 100 000 gjenstander er funnet. Utgravningene forteller at allerede i vikingetiden var Vágar et viktig møtested for handel, rådslagning, varebytte og konfliktløsning for høvdingene i nord. Markedet, fisket og menneskene dannet et kommersielt eksport- og kultursentrum. Dette fikk kong Øystein I Magnusson til å være den første til å bygge rorbuer her i Storvågan så tidlig som år 1100. I årene som fulgte ble området et kjent handelssentrum i nord. På 1300-tallet utgjorde tørrfisk over 80 prosent av Norges nasjonale eksport, og Vágar hadde en utstrakt handel og kulturutveksling med Europa. «Alperosen», Lofotens eldste rorbu, ligger i dette området i dag.
I tiden etter Svartedauen på 1350- tallet mistet Vágar etter hvert sine sentraladministrative funksjoner, og førsteledds omsetning av tørrfisk ble flyttet fra Vágar til Bergen. Rundt år 1400 hadde altså Vágar utspilt sin rolle som by og landsdelshovedstad, men utgravningene viser stor fiskeriaktivitet i århundrene som fulgte.
Tid for turisme
I dag har turismen overtatt i Nyvåger. Her ligger Lofotmuseet, Lofotakvariet og Galleri Espolin med sterke bilder av mennesker, livet og virket i Lofoten.
Og her ligger ikke minst Nyvågar rorbuer, med 30 flotte rorbuer skjermet fra vær og vind innerst i den billedvakre Storvågan. Hit kommer skifolket for after ski, livsnyterne for badestamp, spa og godt drikke på Akevittloftetet og alle andre som vil oppleve det ypperste av rorbu-opphold i Lofoten. Og nærmere historien og naturen kommer du ikke.
Henningsvær
For mange er Henningsvær nærmest synonymt med Lofoten, og det er ikke uten grunn at Lofottorsken i den kjente sangen bedyrer at han (eller hun) hører hjemme nettopp her. Det er det største og mest aktive av fiskeværene i Lofoten, selv om turismen etter hvert har fått stadig større betydning for en lokalbefolkning som teller snaue 500 sjeler: På det meste hadde Henningsvær rundt 60 fiskemottak. I dag er det bare 2-3 tilbake.
Det forhindrer ikke at stemningen fra gamle dager holdes i hevd. For fremdeles tøffer fiskebåtene ut og inn av havnen, og livet på brygga levner ingen tvil om at dette er et samfunn som lever av og med havet – også om vinteren.
I sommerhalvåret tilbys det flere aktiviteter ut fra Henningsvær, som RIB-turer, havørnsafari og til og med en runde golf i midnattssol. I vinterhalvåret er det selvsagt populært med nordlys-safari, toppturer på ski og ikke minst det årlige VM i skreifiske i mars.
Om Henningsvær er kjent for fisket og kystkulturen, har fiskeværet opp gjennom årene også tiltrukket seg kunstnere. Her finner du Galleri Lofoten, vegg-i-vegg med Henningsvær bryggehotell. Galleriet har blant annet Norges største kunstsamling av nordnorske malerier fra perioden rundt forrige århundreskifte – en periode som av mange blir kalt gullalderen i nordnorsk malerkunst. En permanent utstilling her som det er verdt å få med seg, er med de såkalte Lofotmalerne. Etter hvert trekkes også vår oppmerksomhet mot et annet galleri i Henningsvær, nemlig Kaviar Factory – klossen av en bygning som har satt lille Henningsvær på det internasjonale kunstkartet.
(Foto: Tom Andersson)
