OK, det skal innrømmes: Den berømte råtne haien (Hákarl) smaker ille. Nei, ikke ille – den smaker aldeles forferdelig. Den kjente TV-kokken Gordon Ramsey sa engang at det er verdens verste smak. Punktum. Jeg er ikke uenig.
Men glem haien, den er så alikevel mer et fenomen for opplevelseskåte turister enn for islendingene selv. De vet bedre: Første (og eneste) gang jeg spiste råtten hai, var det av ren nysgjerrighet og på egen oppfordring, i en middag med turistsjefen på Sagaøya i vest.
– Skal ikke du ha? spurte jeg, før jeg puttet den amoniakkluktende hai-terningen i munnen. Og angret i flere dager etterpå.
– Neitakk, jeg har smakt det jeg, svarte turistsjefen.
Jo, jeg burde ha sett det komme.
Eksotisk og godt
I dag vet jeg bedre. For jeg har sjelden spist så godt og så spennende som jeg har gjort på Island i årene etter inntaket av råtten hai. Flere av restaurantene i Reykjavik holder overraskende høy internasjonal standard, og det i en setting som ofte er alt annet enn internasjonal: Her kan du spise deg gjennom en spennende tolvretter der flere av ingrediensene er like eksotiske som de er lokale: Hval-carpaccio, lundefugl og lavabakt brød er bare noen av smaksbombene du aldri vil glemme.
Lavabrød spiser du ellers om ikke nødvendigvis best, så i alle fall morsomst ute på den islandske landsbygda. Flere gårder og vertshus setter sin ære i å sette bestemors hemmelige deig, og plassere den i en boblende, varm kilde for steking. Islendingene har gjerne små seremonier rundt dette, og lavabakt brød skal spises med både andakt og respekt for forlengst avdøde brødbakere.
Lunsj på ku-café
Noen mil utenfor Akureyri på nordsiden av Island ligger en gård som fremdeles er i full drift, men som samtidig er et spise- og overnattingssted. Vogafjós Kocafé er noe så originalt som en café og et fjøs – i ett! Bak en stor glassvegg står kyrne på båsen og beiter, mens du som lunsjgjest beiter på den andre siden av glassveggen. Her får du kun lokale råvarer: Nydelig mozarella-ost laget av melk fra kuene, sprellende fersk ørret fanget i bekken utenfor, lavabakt brød tilberedt i nærmeste varme kilde… Selv tomatene er dyrket i drivhus på gården her i det karrige, forblåste landskapet. Det er eksotisk så det holder, og i tillegg så velsmakende at du bare lengter tilbake til ku-caféen utenfor allfarvei.
Så til deg som enda ikke har spist deg rundt på Island: En kjapp flytur til Keflavik med IcelandAir, og du har mye godt i vente. Vel bekomme!
