Da jeg først satte foten i Xylokastro, hadde jeg ikke forventet å forelske meg i denne lille byen som ligger vakkert til mellom havet og fjellene. Men her sto jeg, i hjertet av Korintbukta, omgitt av endeløse olivenlunder og solkyssede vinmarker, og undret meg over hvorfor ikke flere hadde oppdaget dette greske paradiset. Regionen er velsignet med strender og furuskoger, men det er den ydmyke olivenen og rosinen som virkelig utgjør sjelen til Xylokastro. Vi kom som en del av en gruppe for å lære hvordan olivenolje og rosiner blir laget – og hva som gjør dette til en fantastisk destinasjon for matelskere…
Der Jorden Gir Gull: Olivenolje fra Xylokastro
Gresk olivenolje trenger ingen lang introduksjon – den er verdenskjent for sin renhet, smak og helsefordeler. Men det å smake på den i Xylokastro, bare meter unna der den ble høstet, er en helt spesiell opplevelse. Dette er ikke bare mat; det er medisin, arv og filosofi tappet på flaske.
I Xylokastro er olivenoljeproduksjon både en kunst og en livsstil. Generasjoner av familier pleier lunder med Koroneiki- og Manaki-oliven, sorter kjent for sitt høye innhold av antioksidanter og sin rike, fruktige smak. Da jeg gikk blant de krokete trestammene, noen over 200 år gamle, kunne jeg kjenne den tause visdommen fra jorden. Høstingen starter vanligvis i november, når olivenene håndplukkes og kaldpresses innen få timer – en prosess som bevarer både smaken og de helsebringende polyfenolene.
De lokale omtaler olivenolje ikke bare som en ingrediens på kjøkkenet, men som en helseeliksir. Det er en hjørnestein i middelhavsdietten, kjent for å redusere betennelser, styrke hjertehelsen og fremme lang levetid. Mange innbyggere, inkludert spenstige bestemødre i 80-årene, tilskriver sin energi til daglige drypp av dette “flytende gullet”. Her brukes olivenolje ikke bare i mat, men også i naturlig hudpleie, massasje og hjemmelagde remedier mot forkjølelse og stive ledd.
Jeg besøkte et lite samvirke for oliven og rosiner, der presidenten, Konstantinos Papavasileiou, helte en stråle lys grønn olje i et shotglass og rakte det til meg som en kostbar vin. “Sipp, ikke svelg for fort. La den varme halsen. Den pepperaktige følelsen betyr at den er full av liv,” smilte han. Og han hadde rett – det var som å smake selve essensen av Peloponnes.
Soltørkede Skatter: Rosinens Renessanse
Ikke langt fra olivenlundene strekker vinrankene seg mot horisonten. Xylokastro er også en av Hellas’ viktigste produsenter av korinterrosiner – små, mørke og intenst søte frukter kjent lokalt som “Vostitsa”. Dette er ikke vanlige rosin-snacks. De er soltørkede edelstener, ofte kalt “det sorte gullet” fra Peloponnes, fulle av naturlige sukkerarter, jern, fiber og antioksidanter.
Rosinhandelen har dype historiske røtter her. På 1800- og tidlig 1900-tall var rosiner Hellas’ største eksportvare. Den samme solen som varmer oliventreet, tørker druene naturlig på vevde sivmatter lagt utover jorden. Ingen kjemikalier. Ingen snarveier. Bare tålmodighet og sollys. Resultatet er en seig, syrlig-søt rosin som gir dybde til greske kaker, smakfulle gryteretter og selv morgenens yoghurt.
Vi besøkte produksjonsanlegget utenfor Xylokastro, hvor vi så hvordan rosinene blir renset og pakket, og fikk smake på deres økologiske varianter. De er rike på resveratrol og bra for hud, hjerte og blodsukker. Ikke rart at rosinsnacks er populære blant de eldre – perfekt drivstoff for morgenens spaserturer langs strandpromenaden.
Mat som Medisin: En Destinasjon for Velvære
I Xylokastro handler mat ikke bare om nytelse – det handler om velvære. Lokalbefolkningen lever etter en roligere rytme, i takt med naturens sesonger. Måltider tilberedes med omtanke. Folk samles, snakker, ler og blir sittende lenge. Dette bevisste forholdet til mat og fellesskap var noe jeg ikke visste at jeg savnet.
For den som søker en velværeferie, tilbyr Xylokastro noe sjeldent: autentisitet. Her kan du starte dagen med fotturer i Pefkias-skogen, innhyllet i duften av furu, og nyte en lunsj med grillede grønnsaker dryppet med fersk olivenolje, grovbrød, feta og håndplukkede urter. Et sted for å nære kroppen og nullstille sinnet.
Hvor du Kan Spise, Handle og Spasere
Xylokastro og Kiato har blomstrende matscener som virkelig viser frem regionens rikdom. På Mavadda Gastro-Bar er rettene sesongbaserte, friske og usedvanlig smakfulle – her brukes olivenolje og produkter fra samvirket i alle rettene.
Det ukentlige markedet i Xylokastro er en sansefest. Vi vandret mellom bord dekket av rosiner i jutesekker, flasker med ravgrønn olivenolje med håndskrevne etiketter, bunter med oregano og såper laget av olivenekstrakt og bivoks. Butikkeiere byr på smaksprøver og historier, noe som gjør hvert kjøp til en liten kulturell utveksling.
Og strandpromenaden i Xylokastros sentrum er perfekt for en rolig spasertur – eller “volta”, som grekerne sier. Med pastellfargede nyklassisistiske bygninger, butikker som selger håndlagde tekstiler og keramikk, og kafeer fulle av latter, er det lett å føle seg hjemme her.
Hvorfor du Bør Reise Hit
Xylokastro er et sted hvor den moderne reisende kan gjenoppdage gammel visdom. Det er verken prangende eller overfylt. Det roper ikke etter oppmerksomhet. I stedet byr det på en stille invitasjon: kom, smak, gå, pust – og ha det godt. Enten du er matelsker, helseentusiast eller bare lengter etter ekte menneskelig kontakt, leverer denne byen – stille, vakkert og helhjertet.
Så hvis du en dag drømmer om Hellas, hopp over folkemengdene i Santorini og Mykonos. Reis i stedet til olivenlundene og vinmarkene i Xylokastro. Du vil reise hjem lettere, gladere, og med en flaske (eller tre) olivenolje under armen – og kanskje noen søte rosiner som minner deg om solfylte dager ved Korintbukta.
