Det vil være en overdrivelse å hevde at Bänz Zimmen er ulastelig antrukket når jeg møter ham i hans stedlige lille sjappe i sentrum av Andermatt. Jeg befinner meg i den sveitsiske kantonen Uri, 1444 meter over havet og nær grensen til Italia. Og – skal det snart vise seg – i selskap med den ubarberte mannen som i sine løst komponerte og rufsete gevanter mer enn noen andre målbærer Andermatts forunderlige historie.
Vi møtes i den lille butikken hans, som visstnok skal være noe så anakronistisk som en internett-kafé. Riktignok er det ikke en PC å se blant alle raritetene i den lille sjappa, som mer enn noe annet ser ut som en shabby landhandel fra 50-tallet. Her selger Bänz alt fra steiner hugget ut i fjellet til sigarer, lommelykter, deodoranter og sukkertøy. Og altså historiefortelling i særklasse.
– En gang i tiden var Andermatt en turistdestinasjon, forteller Bänz.
– Fra midten av 1800-tallet kom de hit til Andermatt i hest og kjerre fra hele Europa, med nobiliteten i spissen. Men etter hvert dabbet det av, og etter Andre verdenskrig kom den kalde krigen. Med den kom også behovet for en sveitsisk hær: Som et nøytralt land hadde de omkringliggende landene garantert for vår sikkerhet, og frem til nå hadde vi ikke hatt noe behov for en egen hær.
Hæren i Andermatt
Men det nøytrale Sveits fikk sin hær, og en del av den ble stasjonert i nettopp Andermatt. De 1500 innbyggerne i landsbyen levde godt av å betjene hæren, og det grodde opp en mengde enkle restauranter og hoteller der klientellet i stor grad var soldater.
– Og faktisk også Sean Connery, forteller Bänz, mens han peker opp på et bilde på veggen av 007 der han poserer på et svart-hvitt fotografi fra 60-tallet foran sin Aston Martin.
– De spilte inn deler av «Goldfinger» her, men vi som bor her kjenner oss ikke igjen i landskapet. På grunn av alle de militære restriksjonene måtte de kryssklippe og sette det sammen i filmen på en måte som ikke viste noe om de militære installasjonene.
Innbyggerne i Andermatt levde godt av hæren i mange år, og James Bond var ett av få prominente besøk utenfra.
– Men samtidig gjorde det oss sløve. Alt gikk av seg selv, og ingen trengte å anstrenge seg noe særlig for å skaffe seg et anstendig livsgrunnnlag ut over å betjene hærens behov. Inntil tidspunktet kom på slutten av 1990-tallet da hæren besluttet seg for å trekke seg ut av Andermatt…
Plutselig sto man der, på bar bakke. Hæren utgjorde nesten hele livsgrunnlaget for innbyggerne, og nå var det revet vekk i en håndvending.
– Hva i alle dager skulle man gjøre nå? Det var en katastrofe for landsbyen, og i løpet av få år var innbyggertallet sunket fra 1500 til rundt 900 sjeler. Flere alternativer ble vurdert, blant de mer drastiske tiltakene var forslaget om å demme opp elven som renner gjennom passet her og legge hele dalen under vann for å anlegge et kraftverk. Andermatt sto bokstavelig talt i fare for å bukke under!
Slik skulle det imidlertid ikke gå. For løsningen som kom nærmest ut av det blå er som hentet ut av en eventyrfortelling.
En diplomat og en egyptisk milliardær
Det startet med at en sveitsisk diplomat fikk høre om situasjonen Andermatt befant seg i etter at hæren forlot landsbyen for godt i 1999.
– Diplomaten tok kontakt med en egyptisk milliardær han kjente til, og som han visste var interessert i å utvikle ulike prosjekter rundt om i verden, forteller Bänz.
– Og i 2005 fikk vi for første gang besøk av Samih Sawiris.
Besøket skulle endre situasjonen i Andermatt for alltid. For den styrtrike egypteren fattet umiddelbart interesse for landsbyen og de fantastiske omgivelsene den er plassert i på den flate sletten (derav navnet Andermatt: «An der Matt», altså på flaten, eller matta om du vil) mellom de trange fjellpassasjene og de høye, taggete alpetoppene.
– Samih Sawiris var villig til å investere milliarder i å utvikle Andermatt til en turistdestinasjon i toppklassen, men her i Sveits avgjør vi ting på vår helt egen måte: Det måtte en folkeavstemning til. Ville vi gå med på planene hans?
Det endte med et rungenda ja: 96 prosent stemte for den egyptiske milliardærens grandiose planer for den lille landsbyen.
– Så det er ene og alene ham vi kan takke for at vi nå befinner oss på den grønne gren og ikke under vann i en oppdemmet kraftstasjon, smiler Bänz fornøyd under sixpencen.
For etter egypterens besøk skjedde ting i rask rekkefølge.
Fra visjon til virkelighet
Samih Sawiris hadde en visjon for Andermatt: Bevare den ville og vakre naturen i dalen samtidig som man utviklet landsbyen til en turistdestinasjon. Ingenting av det gamle skulle berøres, kun suppleres med nye anlegg og tjenester.
Arbeidet startet allerede i 2007, to år etter Sawiris første besøk. 14 år senere, ved utgangen av 2021, var det til sammen investert rundt 14 milliarder kroner i egypterens visjon. I dag finner du et av Sveits’ beste hoteller, The Chedi, i nettopp Andermatt. Hit kommer fiffen fra hele Europa for å nyte en luksustilværelse i den absolutte toppklassen. I tillegg til Chedi finner du også det flotte Radisson Blu Reussen, bedre tilpasset en vanligere lommebok.
Men fremfor alt er det satset enorme summer på å bygge leiligheter for salg, organisert gjennom selskapet Andermatt Swiss Alps. For ikke å skape et miljø der alt glir over i hverandre i samme uttrykk og utforming, har man engasjert ikke mindre enn 42 forskjellige arkitekter (og like mange interiørarkitekter) til å tegne de bokstavelig talt ulike byggene.
Normalt er det ikke mulig for utlendinger å kjøpe eiendom her, men for Andermatt er det gjort et unntak. Følgelig er det i hovedsak sveitsere, men også en betydelig kontingent av utenlandske eiere til de mange leilighetene i ulike kategorier som allerede er bygget eller under oppføring. Og salget har gått i forrykende fart etter en litt treg start under finanskrisen: Alt er utsolgt, godt hjulpet av pandemien der mange åpenbart drømte seg bort til et sted der luften er krystallklar og trengselen minimal.
– Og så hjelper det selvsagt for enkelte av våre utenlandske beboere at skattenivået her er, skal vi si… gunstig, blunker Bänz, som røper at et par rikinger og skatteflyktninger fra Norge allerede er på plass.
Vi røper ingen navn her, men Kapitals oversikt over Norges 400 rikeste er intet dårlig spor å følge. Og skal man tro reaksjonene fra velbemidlet hold innen fiskeoppdrett og energi på Regjeringens grunnrenteskatt, kan Andermatt trolig trygt forberede seg på å huse flere norske utflyttere i tiden som kommer.
Golf i særklasse
Mange av disse vil, i likhet med mange av oss vanlige lønnsmottagere og norske skatteytere, finne glede i en runde golf. Og det skal sies: Sjelden har vi sett en vakrere og mer spektakulær 18-hulls golfbane enn her.
– Den er anlagt som turneringsbane, og vi satser på å få Europatouren hit om et par-tre år, forteller en stolt golf director Daniel Speer.
Han peker og forklarer, om en tøff, men attraktiv bane. Om fokus på økologi og bærekraft, og om det nennsomme forholdet til naturen banen er anlagt i.
– Hvert år kartlegger vi effekten av banen på flora og fauna, sammenlignet med forholdene her før vi anla banen. Og faktisk viser det seg at både planter, dyr, fugler og insekter har økt i antall og utbredelse etter at banen ble anlagt. Det er vi ganske stolte av.
Et originalt innslag langs banen er beitende kyr, og ikke minst et antall lamaer og sogar yak-okser.
– Vi holder dem her for å holde ulvene borte fra kyrne og sauene, forklarer Daniel.
I sannhet et originalt aspekt ved en hvilken som helst golfbane.
Etter en runde rundt på banen er det tid for lunsj i en forbausende varm høstsol på terrassen utenfor klubbhuset. Daniel, Bänz og jeg henfaller til stille kontemplasjon over alt det vakre rundt oss – inntil vi blir rykket ut av tilstanden av en vakker eldre dame som kommer bort til bordet vårt. Hun hilser blidt, først på Bänz, deretter på golfdirektøren. Også jeg blir tilgodesett med en hyggelig hilsen, før hun svinser videre mot sitt lunsjfølge.
Jeg blir nysgjerrig, og lurer på hvem damen var.
– Det er kona til styrelederen i golfklubben her, svarer Daniel. – Du har kanskje hørt om ham? Han heter Bernhard Russi, og er en folkehelt her i Sveits. Legendarisk tidligere alpinist, som blant annet vant utfor-gull i OL i Sapporo i 1970.
Jeg supplerer at han sogar har fått en kleiv oppkalt etter seg i utforløypa i Kvitfjell: Russispranget.
– Han er født her i Andermatt, og bor her fremdeles. Det er dalens største sønn, mener Bänz.
Greit nok. Men jeg vet bedre. Den aller største heter nemlig Bänz.
Vinterparadiset
Andermatt er designet for å være en helårsdestinasjon, og det er da også mer enn nok å foreta seg i området for alle som er glad i vakker natur og friluftsaktiviteter.
Likevel vil det alltid være vinterturismen som tiltrekker seg flest besøkende. Men de fantastiske snøforholdene høyt oppe i Alpene til tross: Som vinterdestinasjon har Andermatt sterke konkurrenter i andre skisteder i Sveits, og derfor er det investert store summer i å bygge ut heiser og anlegg i hele området. I dag er det sammenhengende løypenettet utvidet fra Andermatt over Oberalp-passet til Sedrun i nabokantonen Grisons og videre til Disentis. Her kan du virkelig foreta skireiser fra det ene dalføret til det andre, uten å måtte ta bussen hjem eller mellom de ulike bakkene.
Mer informasjon om Andermatt finner du her:
www.andermatt-swissalps.ch
