– Skal vi møtes i baren for en drink før middag? spør min nye venn Jon fra Irland.
Så hyggelig, svarer jeg, og vender hjem til min romslige lugar for en strekk på køya før aftenens løyer setter inn.
Klokken åtte er jeg klar. Men vent litt… Sa Jon noe om hvilken bar vi skulle møtes i? En halvtime og et utall bomskudd senere sitter jeg alene i Rising Tide med en eksotisk cocktail i neven. Jon har jeg ikke sett snurten av, og gudene vet om jeg har vært innom alle de ulike barene på skipet – det tviler jeg på. For de er mange i tallet, og det tar virkelig noen dager å gjøre seg kjent i Harmony of the Seas. Etter 24 timer ombord er jeg fremdeles ikke i nærheten av kjenne gigantens invortes geografi over svimlende 18 dekk.
Med huset på ryggen
Det finnes et cruise for alle: Noen elsker de store skipene, som Royal Caribbeans Harmony of the Seas, som mer enn noe annet kan betraktes som en flytende småby på havet. Riktignok en småby som bugner av tilbud og adspredelser i et omfang vanlige småbyer bare kan drømme om, men likevel – blant tusener av passasjerer er det lett å forsvinne i mengden.
Andre foretrekker de mindre skipene, og velger et mer intimt cruise med pluss minus 200 passasjerer. Flott, derfor, at det finnes noe for enhver smak og lommebok.
Selv er jeg altetende når det gjelder cruise: Alt har sin sjarm. Og uansett elsker jeg følelsen av å reise fra sted til sted – oppleve nye fantastiske destinasjoner i ulike land nesten hver dag, og slippe å pakke ut og inn av kofferten underveis. Det er følelsen av å være som en havskillpadde, som forflytter seg med huset på ryggen.
Av type har jeg aldri vært urban, men setter pris på inn-og-ut-besøk i storbyer. Og av samme årsak setter jeg stor pris på det myldrende livet ombord på gigantskipet Harmony of the Seas.
Om jeg bare kunne finne min irske venn Jon blant alle mine medpassasjerer…
Småby på havet
Denne havets gigant tar nesten 7 000 passasjerer, og fører et mannskap på rundt 2 300. Jeg befinner meg altså i en småby på havet på størrelse med Notodden – uten sammenligning forøvrig.
For denne småbyen byr på rundt 20 spisesteder, fra gourmetrestauranter til hamburgersjapper og kaféer – her er noe for enhver smak. Her finner du fire bassenger, 10 boblebad, badeland for ungene, en 10 etasjer høy sklie, fornøyelsespark, handlegate, teatre, zip-line, stort casino, over 11 000 kunstverk – bare for å nevne noen av attraksjonene ombord. Og da har jeg ikke engang begynt å telle barene, som jeg tviler på at selv kapteinen har fullstendig oversikt over.
Jeg drikker ut min utmerkede cocktail i Rising Tide, og bruker den hendige oversikten som finnes ved heisene i hver etasje til å orientere meg i landskapet: Jovisst, tre etasjer opp og to knepp til venstre ligger Central Park, det utendørs grøntområdet (!) på skipet som også huser noen av de beste restaurantene. Jeg finner min gruppes avtalte restaurant for kvelden, og treffer endelig Jon i restaurantbaren.
– Hvor ble det av deg? spør han.
Jeg blir ham svar skyldig.
Ut på tur
Mitt cruise denne gang er av (alt for) kort varighet: Kun tre dager fra Roma til Barcelona, med strandhugg i Napoli underveis. I velget mellom flere tilbudte utflukter lander jeg på turen som går til Sorrento, på veien til Capri, og som på ettermiddagen ender opp i Pompeii. Hvor jeg riktignok har vært før, men jeg slutter aldri å fascineres av oldtidsbyen som ble levende begravet av aske fra Vesuvs berømte utbrudd i år 79.
Mange velger å rusle rundt på egenhånd – i dette tilfellet i Napoli, men det kunne vært en hvilken som helst destinasjon der et cruiseskip legger til rundt om i verden. Fordelene med å delta på organiserte utflukter veier etter min mening opp for gleden over den individielle friheten du har på egenhånd: Her reiser du i mindre grupper, og over en hel dag blir du godt kjent med noen av dine skipskamerater. Som igjen gir nye venner å dele cruiselivets gleder med når du er tilbake på skipet.
En annen åpenbar fordel er selvsagt at du ledsages av guider som gir deg kunnskap om det du opplever, noe som ikke minst er viktig på steder som Pompeii. La gå at vakre Sorrento utmerket godt kan nytes på egenhånd for akkurat det den er: En fryd for sansene, med sine trange, pittoreske gater og slående utsikt over havet. Men det påfølgende besøket på en vingård i utkanten av byen med vinsmaking og kokkelering av egen pizza hadde du neppe klart å finne frem til på egenhånd. Og nettopp slike små øyeblikk er selve krydderet i en reise, enten den foregår til lands eller vanns.
The show must go on
Pompeii viser seg minst like fascinerende som det var under mitt forrige besøk, og bussturen tilbake til skipet foregår i stillhet: Det tar tid å fordøye inntrykkene. Og kanskje er det beretningene om brå og grusom død som fører meg til den motsatte ytterligheten samme kveld: Et isshow jeg aldri har opplevet maken til i skipets store teatersal. Og faktisk er det ikke til å undres over at jeg aldri har sett maken, for her er opptil flere verdensmestre i kunstløp og isdans i aksjon.
Showet er forrykende, i likhet med oppsetningen av musikalen Grease dagen etter. Om noen skulle tro at disse showene drives av avdankede artister, tar de grundig feil. For showene på dagens cruisegiganter, Harmony of the Seas så avgjort inkludert, holder rett og slett Broadway-standard. Men så er da også rollelistene spekket med Broadway-stjerner.
Vi avslutter med en Guinness i baren, Jon og jeg. Iren har tatt seg f… på at han skal lære meg å like det tyktflytende irske ølet. Han lykkes ikke på første forsøk, det skal innrømmes. Men jeg er invitert til Irland til min nye cruisevenn, og lover å prøve igjen.
Slaínte!
Harmony of the Seas
MS Harmony of the Seas er et Oasis-klasse cruiseskip bygget i 2016 for Royal Caribbean International. Med en bruttotonnasje på 226 963 BT var hun da det nest største passasjerskipet i verden, med en passasjerkapasitet på 6 780 og et mannskap på 2 300. Skipet trafikkerer farvannene i det vestlige Middelhavet og Karibia.
royalcaribbean.com/nor/no/cruise-ships/harmony-of-the-seas
