På vei til fergeleiet i Mahe plukker jeg opp en haiker. Marie Reix fra Grenoble i Frankrike har ingen kunnskap om Ole Ellefsæters femmilsgull eller andre viktige fakta om hjembyens vinter-OL i 1968, men desto mer å fortelle om Seychellene.
– Jeg simpelthen bare elsker Seychellene, forteller hun.
– Tidligere har jeg bodd og jobbet på Matinique og i Malaysia, men ingenting slår dette. Riktignok er det kjempedyrt å leve her – å kjøpe en bil koster for eksempel det dobbelte av hva det gjør i Frankrike. Men det å kunne snike seg vekk fra jobben et par timer på ettermiddagen for å dykke eller snorkle ved korallrevene, veier opp for alt.
Fremme i hovedstaden Victoria overlater jeg Marie til sin seychellianske kjæreste, og slår ihjel et par timer i byen i påvente av fergeturen videre til neste øy – Praslin. Byturen er raskt unnagjort, og som de fleste andre bruker jeg mesteparten av tiden i det fargerike markedsområdet hvor du kan kjøpe alt fra fersk hai til mobiltelefoner fra produsenter du aldri har hørt om.
Praslin
Fergeturen fra Mahe til Praslin tar en times tid, og er en opplevelse i seg selv. Flyvefisken fyker over vannflaten, i vill flukt fra båten. Er du heldig, dukker det kanskje også opp en flokk nysgjerrige delfiner. Det føles nesten synd å komme frem, og bli møtt av en likegyldig og innesluttet sjåfør. Nok en gang blir jeg slått av lokalbefolkningens totale mangel på interesse for meg som besøkende.
Men det forstyrrer ikke inntrykket av fullkomne omgivelser. Riktignok er Praslin mer synlig preget av turisme, men avstanden til overfylte spanske strender er like fjern som antall kilometre; her går du fremdeles nesten alene på strendene.
Praslin er selvsagt et turistmål i seg selv. Her finner du igjen de vakre strendene, men også den vernede urskogen Vallée de Mai med de siste viltvoksende kokospalmene som produserer coco de mer. Coco de mer er de rumpeformede kokosnøttene som er Seychellenes nasjonalsymbol, og som du finner igjen i nesten enhver sammenheng med turisme her.
Likevel – de fleste kommer nok til øya fordi den er springbrettet videre til La Digue.
Verdens vakreste strand
Katamaranturen fra Praslin til lille naboøya La Digue er unnagjort på et kvarter. Som på Desroches Island er all motorisert ferdsel forbudt, med unntak av en og annen elektrisk golfbil. Her er det sykkel som gjelder, og jeg leier en god, gammel herresykkel uten gear for en dag. Neppe noe for Birken, men på La Digue trenger du da også bare krabbegear. På La Digue er det ingenting som haster.
Jeg legger badetøyet i kurven på styret, og trår avsted mot L’Union Estate Park et par-tre flate og late kilometre fra fergekaia. Her har man brent rom og dyrket vanilje i gamle dager, mens det i dag er mer som et minnesmerke over forgangne tider. Det er imidlertid ikke de gamle bygningene som trekker folk hit fra alle verdenshjørner. Dette er nemlig innfallsporten til Anse Source d’Argent, stranden som National Geographic har kåret til verdens vakreste.
Jeg betaler min inngangsbillet ved porten inn til eiendommen, sykler videre mellom vaniljeplanter så langt grusveien rekker og parkerer sykkelen under en palme. En smal sti fører meg gjennom en palmeklynge, forbi noen klipper og… så er jeg fremme.
Sanden er kritthvit. Palmene bøyer seg dovent mot vannet over de karakteristiske klippeformasjonene som deler stranden i seksjoner. Vannet er en blanding av blått og turkis, og klart som glass.
Jeg vasser til livet, i sanden mellom korallene. Legger meg på ryggen i det nesten kroppsvarme vannet. Rundt meg svømmer det tropiske fisker i alle farger. Solen varmer opp kropp og sjel, trolig mer enn nok for å holde ut nok en lang og kald vinter hjemme.
Endelig er jeg i Paradiset.
Fakta, Seychellene
Turistinformasjon
www.seychelles.org/la-digue
Komme seg dit
Vi fløy Emirates fra Oslo via Dubai til Mahe.
www.emirates.com/no
Ferge (1 time) fra Mahe til Praslin, deretter katamaran (15 minutter) fra Praslin til La Digue. Du kan også velge å fly fra Mahe, men da går du glipp av en flott fergetur.
Bo godt
Vi bodde på Indian Ocean Lodge, et lite femstjerners anlegg ved stranden. Langt enklere enn Four Seasons, men til gjengjeld mer intimt.
www.indianoceanlodge.com
