Det er som Vlčnovs svar på 17. mai. Landsbyen yrer av liv, og gamle som unge står tett som hagl langs begge sider hovedgaten – som strengt tatt er Vlčnovs eneste gate. Spenningen er til å ta og føle på: Den urgamle tradisjonen samler landsbyens 3 000 innbyggere, pluss tilreisende tilskuere som meg, til en eneste stor fest. Men først er det altså selve rosinen i pølsa, prosesjonen som i 2011 ble opptatt i UNESCOs liste over menneskehetens immaterielle kulturarv: The Ride of the Kings – Kongenes Ritt.
Urgammel tradisjon
Kongenes Ritt har vært iboende i folklore i Moravia i uminnelige tider. Men rittet i Vlčnov er ekstraordinært og det mest kjente, og har eksistert i hundrevis av år. Det unike med Kongenes Ritt i Vlčnov består i det faktum at guttene rir i Kongens følge bare én gang i livet.
Ingen vet hvordan tradisjonen oppsto, og det finnes nesten like mange teorier om det som det finnes historikere som forsker på temaet. Én ting synes imidlertid alle å være enige om: Kongenes Ritt er et overgangsrituale, der 18 år gamle gutter initieres fra gutter til menn.
– De unge guttene må vise at de ikke lenger er smågutter og at de mestrer å ri en fullvoksen hest, så derfor kommer hele opptoget ridende gjennom gatene, forteller min lokale guide Jana.
Ventetiden er lang, og Jana forklarer at de starter hjemme hos familien til Kongen, som i år – etter ventetiden å dømme – tydeligvis bor i utkanten av landsbyen. Tradisjonen tilsier at landsbyens 18 år gamle gutter hvert år velger en Konge, en ung gutt som gjerne er rundt 11-12 år gammel. Ingen vet hvorfor, og Kongens tilstedeværelse synes komplett ulogisk for en tilreisende som meg. Men som min gamle kristendomslærer sa om salmevers jeg aldri forsto: Det er bare å pugge dem utenat.
– Men det er også noe annet som er spesielt med Kongen. Bare vent og se, smiler Jana.
Kongen kommer
Etter halvannen times venting begynner endelig ting å skje. Noen hundre meter ned i gaten våkner tilskuerne til liv, og et fargesprakende opptog begynner sakte å nærme seg. Snart når de stedet der jeg har stilt meg opp, og for første gang ser jeg med egne øyne det merkelige fenomenet at… Kongen er en jente!
Det vil si, Kongen er en ung pre-pubertal gutt utkledd som en jente, i fargerike tradisjonelle gevanter. Og ikke nok med det: I munnen har guttungen i jenteklær en rose!
– Det er for at han ikke skal kunne snakke, forklarer Jana.
Javel, nei. Jeg får umiddelbart assosiasjoner til fortidens åpenbart pedofile opphavsmenn – en 11-12 år gammel gutt utkledd som jente, med en rose i munnen for at stakkaren ikke skal kunne snakke? Men jeg lar det ligge, for tydeligvis er jeg den eneste av Vlčnovs 3 000 innbyggere som i det hele tatt tenker i de baner.
Kongen passerer meg, høyt til hest, flankert av to litt eldre hjelpere – også de i fargesprakende jenteklær, men uten roser i munnen. Så er øyeblikket over, og resten av opptoget kan begynne.
Overgangen
Etter Kongen kommer 18-åringene ridende, én etter én. Dette er øyeblikket de har ventet på, overgangen som viser at de nå er menn og ikke lenger smågutter. Og for liksom å gni det inn i publikum, peker de på utvalgte representanter på fortauet og roper ut det som for meg fremstår som grove fornærmelser på tsjekkisk – hvilket det da også viser seg å være. For en av rytterne får øye på meg, peker morderisk mot brystet mitt og gauler en rasende salve mot meg. Publikum bryter ut i latter, og unggutten høster fornøyd fruktene av sine fornærmelser.
– Han ropte at du har et skjegg som er så langt at det rekker helt til Østerrike, og at du skal gi ham penger, oversetter en lattermild Jana.
– Det er nemlig veldig dyrt å utstyre ungguttene med klær og annet utstyr de trenger til rittet, så folk bidrar til familiene for at de skal få dekket noen av kostnadene.
Først nå legger jeg merke til at publikum stapper penger ned i de unge guttenes – unnskyld, mennenes ridestøvler. Litt beskjemmet innser jeg at også jeg burde ha stappet noen korunas ned i støvelen på min stedlige nemesis etter den blodige fornærmelsen. Skjønt fornærmelse… Han har jo helt rett med hensyn til skjegget. Og om det ikke når helt til Østerrike, gjør jeg et mentalt notat på å stusse det når jeg kommer hjem.
Festen
Paraden tar omsider slutt – gutter er blitt menn, og folkemengden beveger seg mot landsbytorget. Her er det full fest, med boder som selger alt fra lokalt brennevin og stedlig gatemat til kunsthåndverk og tovede tøfler.
En stor scene er rigget opp, og alt fra lokale kor til dansende barn gir til beste fremføringer de har øvet på gjennom et helt år. Det er taler og appeller, de fleste av dem fra småbarn som synes påfallende scenevante og godt forberedt.
Stemningen er løftet; Kongenes Ritt er årets store høydepunkt i den lille landsbyen Vlčnov i Moravia i Tsjekkia. Og hvem er vel jeg, om jeg ikke skulle ha deltatt i festen? Så jeg fyller mitt pappkrus med lokal dynamitt, og utbringer en skål for guttene som nå er blitt menn. Og for en kongelig guttunge i kvinneklær med en rose i kjeften. For livet er fullt av så mangt, og riter kommer i mange uforståelige former og valører. Det er bare å nyte.
Og pugge dem utenat.
