Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har alltid vært nysgjerrig på Sylt. For meg har den lange og smale ferieøya som strekker seg opp fra Tysklands nordspiss mot sydvestkysten av Jylland representert noe litt eksklusivt og hemmelig,som om noen egentlig ikke vil at vi skal dra dit.
«Noen» er akkurat her og nå representert ved Maike Belbe fra Sylt Marketing – en organisasjon som i alle fall ikke har nådd frem til meg så langt i livet.
– Det er nesten utelukkende tyskere som besøker Sylt, forteller Maike. Og forklarer vel med det hvorfor øya forblir en hemmelighet for de aller fleste utenfor Tysklands grenser.
Livet på Bühne 16
Det er jo ikke slik at jeg ikke er ønsket velkommen – bevares. Tvert imot: Både Maike og alle andre jeg møter i løpet av mine dager på Sylt synes det er stor stas med noe så sjeldent som en nordmann på besøk. Så får det ikke hjelpe om det skorter litt på engelskkunnskapene iblant.
Maike og jeg møtes i «hovedstaden» Westerland – bare navnet har et snev av noe eventyrlig over seg, som om det var hentet ut av Game of Thrones. Og på mange måter er det noe eventyrlig over Sylt. For det første er øya rett og slett eventyrlig vakker! Landskapet minner naturlig nok om det sydlige Jylland, med slake åser, grønt gress og kritthvit sand. Strendene med hvit puddersand gjør de fleste syden-strender jeg har sett grundig til skamme.
– Denne stranden er nok den mest kjente på Sylt, sier Maike, og svinger av den smale veien som løper fra syd til nord gjennom hele øya.
Ikke slik å forstå at det er en adskilt strand – de snorrette strendene strekker seg ut over førti kilometer på øyas vestside. Men vi er i Tyskland, tross alt, og litt orden skal det være. Derfor han man inndelt stranden i ulike soner (Bühne), og denne heter Bühne 16 og ligger nesten helt på nordspissen av øya. Det er et lite stykke å spasere fra parkeringsplassen til stranden, men gjennom et landskap så vakkert at du skulle ønske det var enda lengre (bildet øverst i artikkelen).
Stranden åpenbarer seg etter å ha forsert den siste kollen, og synet er overveldende. Den strekker seg så langt øyet kan se, og er krydret med de karakteristiske strandstolene som er selve symbolet på Sylt – og som også produseres her.
– Her møtes Tysklands jet-set for party på beachen, forteller Maike.
– Spesielt trendy var det nok på 1970-tallet, da den velkjente playboyen Günther Sachs holdt hoff her på stranden. Men fremdeles er det høy champagnefaktor her, og tidvis tett mellom Porschene på parkeringsplassen. Dette er lekegrinden for de unge og rike, smiler Heike.
Eksklusivt
Selv er jeg verken ung eller rik, hvilket nok er en hemsko for å kunne ta del i toppenden av det søte liv på Sylt. For min antagelse om at dette er et ekslusivt sted, viser seg å være hundre prosent korrekt.
– Sylt har Tysklands største tetthet av Michelin-restauranter, og en rekke femstjerners hoteller, bekrefter Maike. Men det stopper ikke der:
– I tillegg har Sylt Tysklands dyreste eiendomsmarked, og landets to mest eksklusive gateadresser.
Vi kjører gjennom tettstedet Kampen, der alle hus er pålagt å ha samme type stråtak og eksklusive mursteinskledning. Det er her man skal bo på Sylt, om man er søkkrik. Maike svinger av hovedveien igjen, denne gang for å vise meg noen av de dyreste villaene på øya. Vi passerer stråtakspalasset til Axel Springer, mannen som startet Tysklands berømte mediekonsern. Maike peker, her er det tett mellom tyske celebriteter. Noen bor her fast, mens andre kun tilbringer ferier og helger her.
Men Sylt er slett ikke bare for de rike. Underveis treffer jeg mange helt vanlige tyskere, og en og annen slenger av en utlending. Felles for de fleste er at de er på sykkeltur rundt om på øya, noe terrenget i høyeste grad innbyr til. Og selvsagt finnes det rimeligere boalternativer enn femstjerners hoteller, og andre steder å spise enn på Michelin-restauranter.
Sylt har noe for alle, hele året. For øya egner seg utmerket som feriemål året rundt. Og den viser seg å være alt jeg håpet den skulle være – og mere til. Men vi kan da vel ikke la tyskerne få beholde alt dette for seg selv – kan vi vel?
Fakta
Turistinfo
www.sylt.de/dk
Komme seg dit
Jeg fløy med Norwegian til Hamburg, deretter tog fra flyplassen til Hamburg-Altona. Bytt til Westerland (Sylt), som er endestasjon og Sylts «hovedstad».
Det er også mulig å komme seg til Sylt med bil. Fra fastlandet går det bil-tog til Westerland.
www.norwegian.no
www.trainline.eu
Bo bra
Jeg bodde på Hotel Stadt Hamburg sentralt i Westerland, et vakkert, sjarmerende og overraskende stort (i forhold til inntrykket fra utsiden) hotell i Relais et Châteaux-kjeden fra 1869, med et nydelig spa.
www.hotelstadthamburg.com
Spis godt
Hva du enn gjør på Sylt, må du unne deg et måltid hos Alexando Pape på hans smårøffe Brot & Bier i tettstedet Keitum. Stemningen er uhøytidelig og avslappet, men maten holder Michelin-standard, og ølet brygger Alexandro selv – med avsaltet vann fra Nordsjøen. Fantastisk!
For deg som krever stjerner på veggen: Ingen andre steder i Tyskland har like stor tetthet av Michelin-restauranter som Sylt. Her er det bare å velge.
www.brot-und-bier.de
Se og gjøre
Sylt er et paradis for sykkelturisme, og øya er overstrødd med sykkelstier gjennom betagende vakker natur. Legg gjerne sykkelturen innom Kaffeerösterei Sylt, hvor Christian Appel legger sjelen sin i å brygge verdens beste kaffe.
www.kaffeeroesterei-sylt.com
