Kanskje er det slik at vi ikke ser skogen for bare trær? Uansett er det slik at over halvparten av oss velger en sydentur fremfor norgesferie om sommeren. Mest av alt er det været som trekker oss sydover – når sant skal sies, er solgarantien i juli et drøyt stykke fra hundre prosent i Norge. Men hva går vi glipp av her hjemme ved å forlate landet i juli? Den beste tiden av året, spør du meg. For det er nettopp nå steder som øyperlene i Oslofjorden åpner kronbladene og viser seg i all sin skjønnhet. Som to av mine favoritter, Veierland og Gressholmen.
Kunstnerøya
Reiser du en time sydover fra Oslo med bil, kommer du til Nøtterøy utenfor Tønsberg. Herfra kan du ta ferge ut til Veierland – dog uten bil, for dette er en bilfri øy der kun en og annen elektrisk golfbil og en sjelden traktor bryter stillheten. Veierland er selve Kunstnerøya. Her tilbragte Edvard Munch somrene med å male. Her bodde forfatteren Jens Bjørneboe, forøvrig i et hus han kjøpte av Ole Paus. Her bodde Ketil Bjørnstad, og her spilte Odd Børretzen og Lars Martin Myhre inn «Noen ganger er det all right» – hvilket det etter min mening alltid er på Veierland om sommeren. Og rusler du langs grusveiene under trekronene på den vakre øya, er det ikke vanskelig å finne magien som trekker kunstnersjeler til seg som møll mot lyset. Her passerer du små gårder der sauene beiter i fred, sjelden eller aldri forstyrret av øyas rundt 150 fastboende sjeler.
Om sommeren får de selskap av rundt 450 hyttefamilier, uten at det skaper trafikkaos på Veierland. Kanskje må du vente et par minutter på din kalde øl på utekaféen Dagros midt i fellesferien, som er øyas samlingspunkt. Men hva gjør vel det? Du har mer enn tid nok, og skuldrene har allerede senket seg til lavest mulig nivå ved ankomsten til fergekaia.
Fant friheten
To som har funnet friheten Veierland, er Andreas Harvik og Sandy Farazjou. Sammen kjøpte de en nedlagt kafé på øya, og etter flere års oppussing med sparsomme midler åpnet de sommeren 2017 Villa Veierland. Her driver paret butikk og kafé i sommersesongen, og sper på inntektene med andre jobber i vinterhalvåret. – Det er hardt arbeid til tider, og vi har kjempet for å få det til. Men selvsagt har det vært verdt hver eneste time vi har lagt ned i dette. Her har vi funnet vårt paradis og her blir vi værende, smiler de to når vi stikker innom en sommerdag. – Vi finner inspirasjon i verdier som preger livet på en øy. Øyeblikk varer lengre, naturen kommer nærmere og ansikter huskes bedre.
Vårt ønske er å tilby en varm atmosfære der du kan utforske og bli inspirert i en butikk som kan være verdiskapende utover seg selv. Vi vil skape et godt kuratert utvalg av de beste kortreiste produktene, designet og håndlaget i Norge. Man kan bli glad av mindre. Samtidig er det klart at livet på en øyperle som Veierland ikke alltid er like idyllisk, spesielt om vinteren. Og kanskje var det vinterstormene ved havet, sammen med alkoholen, som tok livsgnisten fra Jens Bjørneboe. Han tok nemlig livet av seg her, i 1976. Jeg finner graven hans på øyas kirkegård, et stykke fra resten av gravstenene. Solen skinner gjennom trekronene, og selv kirkegården på Veierland fremstår som en idyll på dager som denne. En påminnelse om at vi må nyte de beste dagene i livet. Mange av disse finner du på Veierland en solskinnsdag i juli.
Idyll i indre Oslofjord
Bor du i Oslo, trenger du ikke reise langt for å finne øyperlene i juli. Det holder lenge å rusle ned til Rådhuskaia og ta fergen ut til Langøyene. Her hopper du av på Gressholmen, som ved siden av lune badeviker også byr på en koselig og nyrenovert restaurant med plasser både ute og inne. Også naturistene har sitt eget område her, der du kan dingle i fred og fordragelighet – om test… tekstilene føles som en hindring.
Om du ønsker en kortere fergetur i indre Oslofjord, tar du en av verdens korteste fergeturer fra Bygdøy til Lille Herbern. Fergeturen på to minutter markerer et rituelt skille mellom byen og øya, og i løpet av denne korte turen legger du byen bak deg og vandrer inn i din barndoms sommer. Øya er fortsatt like vakker, med enestående utsikt over Oslos innseiling, duftende syriner og rosebusker, stille plasser og vakre stier. Det er lagt til rette for hele familien med lekeapparater og klatretau, en huske fra et stort tuntre, mulighet for krabbefiske eller kanskje bare ligge i gresset og la timene gå før du nyter en skalldyrmiddag med en tilhørende chablis ved et av utebordene i restauranten. Det er i slike øyeblikk du virkelig blir klar over at sommerlykken ikke nødvendigvis befinner seg noen hundre mil mot syd. Kanskje finner du den rett og slett på en øyperle – rett utenfor din egen stuedør.
