36 grader nord, 48 grader vest, Murter

En sky av fugler følger oss et stykke ut fra havnen. De glideflyr i oppdriften, og undersiden av deres hvite kropper farges gule i morgensolen. En frisk mistralvind rykker i storseil og fokk og gir båten et puff, som løfter den over bølgekammene og får den nesten til å flate ut. Når vi endrer kurs presser vinden båten hardt ned i plan. Vannet skyller over bord og pisker oss i ansiktet. Adriaterhavet viser sitt sanne jeg.

NOEN TIMER SENERE er scenariet forandret. Adrian, som på latin betyr ”mørkt”, har fått sin betydning bekreftet. Det store blå er forandret til et kullsvart og ugjestmildt inferno. For seileren er likevel opplevelsen tveegget. Farten og kampen mot elementene gir et adrenalinkick som skjerper konsentrasjonen. Den tiltagende vinden og den dårlige sikten gjør plutselig de lettseilte farvannene til en utfordring. Men for dem som har innstilt seg på å ligge på dekk og sole seg mens båten glir rolig over et turkisblått hav, kunne starten på seilferien vært bedre. Forutsetningene og forberedelsene har vært perfekte. Min drøm om å få seile i dette klassiske og vakre farvannet blant Kornatiskjærgårdens mylder av øyer i en 40-fots båt har endelig gått i oppfyllelse. Vi tar ut kompasskurs mot øya Primosten for å søke ly og havn. Båten stuper ned i bølgedalene og vannet spruter om bord. – Samo malo, ta det rolig, ingen fare, gjentar skipperen med jevne mellomrom som et mantra for å spre ro blant oss i besetningen.

VÅR KROATISKE KAPTEIN Zeljko Jerat utstråler fullstendig trygghet, trass sitt bohemaktige utstråling. Denne situasjonen er han vel fortrolig med. Havet har vært hjemmet hans i store deler av hans liv. Som liten fulgte han sin far og onkel på deres daglige fisketurer i skjærgården. Litt senere begynte han å jobbe som båtbygger på et av Murters verft, øya der han vokste opp. Etter Balkankrigen ble det jobb som båtutleier ved marinaen Hramina på den samme øya, noen mil nordvest for byen Sibenik. I dag eier han fortsatt en klassisk latinrigget fiskebåt, leut, og han har seilt både den og den litt større, gajetan, i de årlige konkurransene for klassiske trebåter i Kornatiskjærgården. – Mange sier det er lettseilt her, noe som er delvis sant. Nesten ingen grunner eller farlige skjær, men været kan være lunefullt og skape en del vansker for den uerfarne, sier Zeljko, og peker opp mot en av øyenes fjellbelagte nordside, som vi nå passerer.

50 grader nord, 43 grader vest, Zarin

Avskallet, karrig og naken brer Kornatiskjærgården seg ut mellom byene Split og Zadar. Symmetrisk stiger myke kalksteinsøyer opp av havet, som perlekjeder i lag på lag utenfor hverandre. Dette er Kroatias mest besøkte region, som under Balkankrigen på 1990- tallet ble strippet helt for turister. Men som nå igjen er tilbake som turistland. Den adriatiske kulturen blandes på en attraktiv måte med den italienske.

FØR STORMEN OG uværet tok oss igjen, lå vi noen timer til kai på øya Zlarin, et beskjedent lite sted der livet går sin langsomme gang. For noen generasjoner siden var dette en livlig tumleplass for fiskere, som forsørget seg ved å hente opp vaskesvamper og koraller fra sjøbunnen. I dag sitter det for det meste gamle menn og spiller brettspill på noen av landsbyens beste restaurantverandaer, mens de venter på bevegelse fra turistbåter som ligger fortøyd.

NÅ BEFINNER VI oss et sted mellom Zlarin og Primosten i kamp med elementene. Den gråsvarte himmelen senker seg ned mot havet til de går i ett med hverandre. Kompasset viser 132 grader sydvest, og der et sted skal havnen Kremik ligge. 57 grader nord, 35 grader vest, Primosten Mens tordenskrallene buldrer og lynet lyser opp det trange anløpet, glir vi endelig inn mot Kremiks marina. Den pittoreske gamle fiskerlandsbyen Primosten er en øy, men har i dag forbindelse til fastlandet. Byen hadde før den siste Balkankrigen 3000 innbyggere. I dag bor det kun 500 her. De fleste serberne har dratt. Langs trange smug og utskytende fjellvegger ligger de små steinhusene med skifertak, omkranset av små vinranker i skråningene ned mot havet. Her produseres en av Kroatias mest kjente viner, Babic. Etter en dag med tøff seiling i røft vær er det en herlig følelse å sette seg inn på marinaens restaurant, og bli servert grillet fisk og sjøkreps akkompagnert av den lokale hvitvinen Grâse. Som aperitiff byr innehaveren på et varmende glass av det berømte kroatiske plommebrennevinet sljivovica.

DEN 170 MIL lange kysten med over tusen øyer er en seileopplevelse uten sidestykke i verden. Øyene ligger i doble og tredoble rader med beskyttende bukter innenfor. Kornatiøyene er en av verdens mest egenartede skjærgårder; 125 karrige øyer av lys kalkstein med myke, bølgende linjespill. Her brytes stillheten kun av vindens sus og bølgeskvulp, og av og til noen bråkete sauer. Hele øygruppen er 35 kilometer lang og 13 kilometer bred og beskrives som nasjonalpark 1980. I nasjonalparken er det forbudt å plukke med seg planter, drepe eller forstyrre dyrene, skape uorden på stranden og tenne bål. Som seiler er det derfor viktig å finne ut hvor natthavnene ligger, ettersom man ikke får lov til å legge til hvor som helst. Den faste bebyggelsen har opphørt fullstendig. Men i sommerhalvåret flytter innbyggerne fra Murter og Dugi Otok, som i generasjoner har besittet eiendom og hus på øyene, ut hit og leier ut rom til seilende turister. Mange driver dessuten restauranter i viker og havner. Det er dette som er den store sjarmen med å seile i Kroatia. – Vi beholder naturen som den er og utnytter den ikke slik spanjolene, grekerne og italienerne gjør, sier Zeljko.

49 grader nord, 55 grader vest, Skradin

Elven Krka er bred ved Sibenik, men smalner jo lenger nord man kommer. Etter noen sjømil glir vi gjennom et dypt sund med høye fjell på hver side av båten. Vinden er lunefull og sveiper ned duften av pinje og kvae. Plutselig blir elven igjen bred og det kjennes som om vi er ute på åpent hav før vi kommer frem til landsbyen Skradin. Krka har sine kildestrømmer ved foten av Dinariskafjellene, sju mil inn i landet. Det største av Krkas sju fossefall ligger fem kilometer nord for Skradin og er en mektig opplevelse. I morgensola får fossefallet et trolsk, nesten overjordisk uttrykk. Nedenfor den første fossen ser jeg en familie som vasser. Fuktigheten og vanndampen forsterker duften av pinje. Når jeg går gjennom skogen ute ved fossefallene tetner trærne seg til som en mur foran meg. Jeg hører drønnene fra vannmassene, men ser ingenting. Under føttene brer mosen seg ut og på den opptrampede stien ligger lag på lag med granbar som minner om et mykt teppe. Det er svalt og luften jeg puster inn kommer fra både løvverket og forråtnede planter og trær. Dagen derpå blir det en heller makelig seilas tilbake ut i havet mot Vodice og videre ut mot øya Kornat.

19 grader nord, 48 grader vest, Vrulje

Ved lunsjtider kjører vi inn i en vik på den lille øya Smokvica, som ligger sør for en av de store øyene i Kornatiarkipelagen; Kornat. Det er bare sundet Zutski som skiller øya fra lillesøsteren Zut på den andre siden. Det som er så spesielt med den kroatiske skjærgården, er at i hver vik ligger ofte en klynge med hus, og da kan man være sikker på at minst en av dem er en restaurant. Slik er det også i Smokvica. Fisken vi får servert i den lille havnerestauranten smaker himmelsk. Vindruene henger i klaser over bordene og nede ved brygga kryper kjempestore hummer og krabber for dem som vil bestille det. Vannet er krystallklart og uimotståelig. De myke, bølgende linjene fra kalksteinsøyene lyser okergule i det sene ettermiddagslyset når vi fortsetter nordover.

LITT SENERE PÅ ettermiddagen, før skumring, kommer vi frem til byen Vrulje, Kornatiskjærgårdens største og eldste landsby. Men før vi legger til kai blir det blekksprutfiske. Zeljkos familie er en av de sju familiene som har bodd i generasjoner på øya, og har derfor fiskerett i farvannene. – Nå gjelder det at dere henger i, sier Zeljko. – Vi har bare en halvtime på oss før mørket faller på, og da er det for sent. Blekksprut må fanges i skumringen. Men samme hva vi andre i båten gjør, får vi ikke napp. Den ”stille” kunnskap han besitter, og som har blitt til gjennom mange års erfaring, er ikke så lett å ta etter. – Dere må ha det riktige kastet, og agnet må være på nøyaktig samme dyp. Han drar opp den ene blekkspruten etter den andre og mine tanker går til onkel Melker på Saltkråkan. Og hans tapre forsøk på å starte påhengsmotoren uten å lykkes. Det er nesten helt mørkt når fisket er over og vi sikter oss inn mot lyset inne i havna. Det er trangt mellom båtene som ligger tett i tett langs de små steinpirene, men Zeljko har en egen båtplass der vi kan legge til, så det blir ikke noe problem. En av slektningene driver restaurant på øya og huset leier han ut til sommergjester. Før middagen gjør han klar blekkspruten til neste dags lunsj. Det skal bli svart risotto, crni rizot.

OM MORGENEN DAGEN etter skinner sola og trenger ned i kahytten. Zeljko vil vise oss besteforeldrenes hus lenger inne på øya og selv se etter sine olivenavlinger. På øya ligger steingjerdegårder på kryss og tvers. De fleste er bygd på slutten av 1800‑tallet, da eiendommene ble delt opp mellom innbyggerne i Murter, Betina og Zaglav. En eiendomsbesitters jordlapper kan være spredt over et stort område, enkelte så små at det bare er plass til ett eneste oliventre mellom gårdene. På 1930‑tallet fantes det 50 hus på øya. Under krigen ble de brent ned av partisanere, men er i dag reparert og bygget opp igjen. – Hvert år samlet søsknene mine seg for å plukke oliven. Det er et viktig ritual for å holde historien i live, sier Zeljko, og konstaterer at årets avling kommer til å bli bra. De urgamle trærne bugner av kart. Men de må behandles og beskjæres. Jorden skal jevnlig renskes for gress og utvekster for ikke å gro igjen. Og det merkes tydelig. Mange jordlapper vi passerer er helt overgrodde.

31 grader nord, 27 grader vest, Split

Neste morgen fortsetter vi nordover langs utsiden av Kornat og passerer den fantastiske klippen Vela Ploca, som er 20 meter bred og 150 meter høy med sikt på 20 meter. Utenfor øya finnes det et utmerket område for snorkling, ved navn Mana. Mana har på den ene siden en bueformet loddrett klippevegg, og på den andre en herlig vik og rullesteinsstrand. Vi passerer det trange sundet Proversa Vela mellom Kornat og Drugi Otog, og gjør et strandhugg i den lille landsbyen Pinizel på øya Zut. Mens Zeljko steller i stand den svarte blekksprutrisottoen passer vi på å få snorklet. Etter lunsj drar vi inn på land for å hilse på noen av slektningene hans, et gammelt par som bor her ute åtte måneder i året i et enkelt steinhus. Det blir en velkomst med tørkede fiken og hjemmeprodusert vin. – Vi har alt vi trenger her, sier Ljuba Skracic (81). – Vi dyrker selv tomater og oliven, og hver dag drar vi ut med båten og fisker. Vi har seks sauer og noen lam. Vi lider ingen nød. Alderen og den øde beliggenheten med en evighet til nærmeste hjelp om det skulle behøves, bekymrer ikke paret. – Vi har det bra her. Det er for det meste andre som er bekymrede, sier Ljuba, og får et nikkende bifall av mannen.

REISEN NÆRMER SEG slutten. Etter at vi har forlatt Zut blir det en lang seilas i praktfullt vær ned til Murter og videre til Split. Etter en uke i den tynt befolkede kroatiske skjærgården føles det deilig å slå seg ned på en kafé i Split. Det gynger lett i beina, mens jeg tar en espresso og nyter folkemylderet og bypulsen. Jeg samler meg for å ta i skue det gigantiske palasset midt i den gamle delen av Split. Den romerske keiseren Diocletianus som fikk bygget palasset på slutten av 200-tallet etter Kristus. Palassets enorme proporsjoner er 200 x 200 meter. Det er et byggverk på 40 000 kvadratmeter og består av større og mindre tempelbygninger, boliger og lagerrom. Litt andre dimensjoner enn en seilbåt. Steder forandrer seg fra århundre til århundre, fra ett tiår til et annet, men det skjer også forandringer med kortere tidsrom. Har det dessuten vært en krig innimellom blir forandringene enda større. Split er i dag en pulserende og livlig by, med en patina og atmosfære som blander gammelt og nytt på en spennende måte. Når jeg går inn i de smale gatene rykker vinden fra havet tak i duker og servietter på kafébordene. De samme vindene som har ført meg rundt blant alle øyene i skjærgården.

Fakta

Klart vann, herlige svaberg og bra dykkeforhold. Det er ikke rart at Kroatias skjærgård raskt har blitt et favorittreisemål for seilere. Liker man i tillegg god mat, trives man enda bedre.

De senere årene har Kroatia blitt forvandlet fra et krigsherjet land sørøst i Europa til et av Middelhavets heteste reisemål, ikke minst for seileentusiaster. Her finnes alt man kan ønske seg: Krystallklart vann, glatte badesvaberg, fantastiske dykkeplasser, god mat og trivelige mennesker. I tillegg til en god porsjon kultur. Det er ikke noe problem å leie båter, ettersom det finnes mange utleiemarinaer langs hele kysten. Vil man leie båt for å dra ut i Kornatiskjærgården, ligger marinaen Hramina på øya Murter bra til. Havneavgiftene ligger på mellom 200 og 400 kroner. I de populære havnene kan det være vanskelig å få plass i høysesongen, men det er ofte gode muligheter til å få ligge på svai.

HOTELL:

Split Hotell Majan
Hotellet har standardrom med balkong og hotellet har en restaurant. Men vi anbefaler å heller ta turen til det livlige stedet Sperun i den gamle delen av Split, eller til det klassiske spisestedet Luxor rett ved katedralen ved palasset.
Adresse: Obala Kneza Branimira 8
Tlf. +385 21 39 92 11
Internett: www.hotel-marjan.com

Sibenik Hotell Solaris
Et 3-stjerners stort hotellkompleks og kongressenter i utkanten av byen med bra strand, svømmebasseng og spa. Hotellet er litt upersonlig, men har grei standard.
Adresse: Hotelsko naselje
Tlf. +385 22 36 10 58
Internett: www.solaris.hr

Hotell Jadran
Jadran er enkelt, men helt ok, med bra beliggenhet nær havnen og sentralt i byen.
Adresse: +385 22 24 20 00
Internett: www.rivijera.hr

KORNATISKJÆRGÅRDENS ØYER OG RESTAURANTER:

Smokica
Inne i en dyp, vakker vik ligger en liten havn med plass for noen få båter, resten tvinges til å ligge på svai. Dette lille stedet og familierestauranten Piccolo er vel verdt en lunsj eller middag. Enkelt, men med svært god mat servert med lokal vin.

Restaurant Piccolo
Tlf. +385 98 23 71 36

Velika Panitula
Her i en beskyttet liten havn med plass for et hundretalls båter ligger den utmerkede lille restauranten Klif med ditto bar. Her serveres klassisk kroatisk mat med tyngdepunkt på fisk og skalldyr.

Restaurant Klif
Tlf. +385 93 47 35 18

Piskera
Øya ligger vis-à-vis Velika Pantula og har to bra restauranter, steinmolo og et lite havnebasseng.

Restaurant Jadra
Tlf. +385 91 43 424 50

Restaurant Piskera
Tlf. +385 91 761 07 18

Kornati
Vrulje er den største havnen på øya Kornati. Trass i at det ligger et syttitalls steinhus inne i vika, er det ingen som bor her hele året. Landsbyen er koselig med et par bra restauranter, hvorav Ante er den mest kjente.

Restaurant Ante
Tlf. +385 98 823 76 65

Lavsa
Øya har to restauranter og en havn for et mindre antall båter, men med utmerkede forhold for å ligge på svai.

Restaurant Idro
Tlf. +385 99 43 87 26

Marija
Tlf. +385 98 25 89 32

Zut
I bukten Pod Razanj bak odden Mudronjin på den nordøstre delen av øya ligger ACI Marina med en restaurant og drøyt hundre båtplasser. Men et steinkast unna ligger restauranten Festa, og det stedet må du absolutt ikke gå glipp av. Det må være Kornatiskjærgårdens beste restaurant. Den drives av en entusiastisk og hengiven krovertsfamilie som trass i den ugunstige beliggenheten har satset hardt på å skape en vakker restaurant og et svært bra kjøkken. Restauranten er fullstendig selvforsørget når det gjelder både vann og elektrisitet.

Restaurant Festa
Tlf. +385 98 42 52 29

BÅTLEIE I DALMATIAREGIONEN:

Mandarin og NCP Charter
Tlf. +385 22 31 29 99

Marina Hrmina med båtcharter Jarusica, Murter
Tlf. +385 22 43 44 11 Marina Betina, Murter Tlf. +385 22 43 44 97

Marina Kremit, 30 km nord for Splits flyplass
Tlf. +385 22 57 00 68

 INFORMASJON:
Det finnes rikelig med informasjon om Kroatia på www.adriatica.net og www.croatia.hr