Det er to timer siden klokken slo midnatt, og det er fullt på Cappuccinos uteservering. Vi kjenner en plutselig pust av blomsterduft, av det slaget som får en sann pessimist til å se seg om etter begravelsesfølget. Men her viser det seg å være parfyme: En pyntet gjeng går forbi mot en lang natt på diskoteker som Abraxas og klassikeren Titos borte på Passeig Marítim. En del av dem ser ut til å bekrefte det en innflyttet venn sa som et apropos til Palmas sene og intensive nattliv: ”Man må bruke stoff for å holde ut.” En overdrivelse, kanskje, men for å henge med til sju, åtte eller ni om morgenen, kan nok en del ha bruk for litt kjemisk hjelp. Og en øygruppe som årlig tar imot omkring ni millioner mer eller mindre festlystne turister, er selvfølgelig et forlokkende narkotikamarked. Majorca Daily Bulletin skriver at på Son Reus forbrenningsanlegg har politiet nylig satt fyr på nesten to og et halvt tonn kokain til en verdi av 300 millioner euro. Beslaget ble gjort på en katamaran med britisk flagg og fem østeuropeere om bord. Det må ha vært en spennende seilas. Man kan altså lure på hva som skjules blant de mange luksuriøse båtene i marinaen på den andre siden av Passeig Marítim. Mastene står som et hvitt, kjempestort plukke-pinne-spill mot nattehimmelen. Milliardærenes verden vugger på det lakksvarte vannet. Det er deilig å sitte her blant summende stemmer. Ikke mye kommer opp mot en ståkete kafé midt på natten, et livlig rom der man er velkommen for prisen av en espresso. Man kan sitte alene, men likevel være i et fellesskap og lese, titte, tenke eller lytte. Det er ikke det minste forunderlig at kafeene har hatt så stor betydning i Europas sosiale, politiske, intellektuelle og romantiske liv. Og i Palma er det sjelden langt til en åpen kafé, til en lysoase i vargtimen. Kanskje trenger man ikke bruke stoff for å orke. Men kaffe må man ha.

EN LITEN METROPOL
Den vennlige og hvithårede Tito Robles drikker kaffen sin i én slurk. Helt siden faren hans på 1950-tallet åpnet et hotell med fire rom i Arenal, har Tito i all hovedsak levd av tysk turisme. Han har vært både hotelleier, dykkeinstruktør og PR-konsulent i ”industrien uten skorsteiner”, og han har sett endringene. Vi sitter på en kafé i Santa Catalina vest for sentrum, en bydel som i flere år har vært på vei oppover, vel forsynt med hippe barer og spisesteder. Ellers finner man trendstedene i blant annet Porto Portals og Portixol. – Det er riktig at det stadig blir flere lekre hoteller og restauranter, sier Tito Robles, men Mallorca er fremdeles i all hovedsak en middelklassedestinasjon. Mallorca har tilsynelatende kjørt berg-og-dal-bane. Den idylliske tiden da turismen kom i gang ble til masseturisme med grisefestfyll og stygge kjempehoteller. Og så beveget øya seg tilbake til posisjonen som trendy destinasjon med boutiquehoteller og utstuderte spisesteder. Masseturismen består riktignok, men er mer tøylet. Også Palma lever av turismen, men har på et slags vis holdt seg unna svingningene. Redningen er muligens at relativt få har innsett at byen er et reisemål i seg selv. Turistene vil bo på strandhotellene, og kommer bare på dags- eller kveldsbesøk. Nå har byen, som er Balearenes hovedstad, nærmere 400 000 innbyggere og er blitt en liten metropol med voksende forsteder. Men den er likevel overskuelig og passe bråkete.

KONTINENTAL
Palma er usedvanlig kontinental til å ligge på en øy. Byen føles på en måte ung til sinns, men minnene viser til fjerne tider med innflytelse av så vel fønikere som grekere, kartager, romere og arabere. Det var romerne som fant på navnet Palmaria. Maurerne kom i år 798 og styrte til 1229 – en periode med sjørøveri så vel som med introduksjon av nyvinninger som vindmøller, gatebelysning og avløp. Så invaderte Aragonias konge Jaume I øya. I dag er briter og tyskere de største utenlandske gruppene. Mer enn en femtedel av all eiendom tilhører utlendinger. Stadig flere skaffer seg leiligheter, og Tito Robles engster seg for hvor mye Balearenes hotellnæring går glipp av når alle utlendingene begynner å leie ut leilighetene sine. – Folk kjøper i samme område som sine landsmenn, sier han. Men tyskernes gettoer baserer seg på hvilken by de kommer fra. I Andrax, for eksempel, bor folk fra Dortmund i ett område, de fra Berlin i et annet. Man kan fundere på hvordan det har seg at en person som har levd med og av tyske turister i et halvt århundre, mener å kunne bekrefte alle de klassiske fordommene om dem. – De er annerledes, sier han. Tyskere leter opp andre tyskere når de reiser, de vil ha tysk mat, tyske varer. Rundt tre og en halv millioner tyskere kommer hit hvert år – hvilket sies å være grunnen til at franskmennene er så få. De tilhører riktignok samme union, men forestillingene om de nasjonale særtrekkene rikker man ikke ved i første omgang.

PALMAS GRÜNERLØKKA
I Santa Catalina møter man fremdeles flere Palma-innbyggere enn turister, og turistene er av typen som ikke vil ses på som turister av det slaget som holder seg i det turistiske La Llotja og i gamlebyen med katedralen. Noen har kalt Santa Catalina for ”Palmas Grünerløkka”, og her som der pågår den såkalte gentrifiseringen som får boligprisene til å stige og forvandler arbeiderbydeler til områder for bohemer med kreative yrker. Men i Santa Catalina råder fremdeles et til dels pittoresk forfall, stille smågater med nedslitte hus, håndmalte skilt, avflassede vinduslemmer og elektriske ledninger i et håpløst virvar på fasadene. Kvartalene på høyden nærmest bukten, ved de gamle vindmøllene, er en by i byen, med små, smale gater, stille hus med smijernsbalkonger og sløve katter på Carrer des Molins de Megjorn. Torghallen ved Plaça de la Navegació er et nav i dette området. Den er mindre enn Mercado Olivar i det sentrale Palma, men her finnes likevel det meste av hva man kan finne på å ville stappe i seg. Duftene blandes. Nybakte ensaimadas, havsalt på blekksprutene, rokker og muslinger på is og hos slakterne en aroma av lær der pata negra-skinkene henger fra taket som store, brune dryppstein. På Bar Ca’s Nene i det ene hjørnet av torghallen har man presset inn tre minibord bak disken, og stedet er dermed muligens Palmas minste restaurant. Flere av gjestene gir inntrykk av å ha kommet hit så lenge de kan huske.

MIRÓ PÅ ES BALUARD
Ytterligere noen kvartaler østover løper Passeig Mallorca på begge sidene av en elv som ofte bare er en sildrebekk og et fuglebad. Å kalle Passeig Mallorca for Palmas Fifth Avenue er å ta hardt i, men dette er en prestisjeadresse med imponerende bolighus. I arkadene ved elegante Hotel Jaime II finner man eiendomsmeglere og kafeer med velkledde damer. Til høyre ligger Avinguda Jaume II, som sammen med Passeig del Born hører til de store shoppingstrøkene. Vesker, sko, klær, kunst, antikviteter, smykker, klokker og Baby Dior; det er de samme merkene som overalt ellers i verden der det finnes mennesker med penger. Det globaliserte markedet får karakter av et slags plastkortenes planøkonomi. Vil man la seg overraske, er det bedre å lete blant småbutikker og håndverkere, eksempelvis i smugene rundt Plaça Mercat. Lengst sør i Passeig Mallorca, ved Porta de Santa Catalina, har museet for moderne kunst, Es Baluard, smeltet sammen med den gamle bymuren. Mange av de største navnene er representert, men Joan Miró får en særstilling ettersom han levde de siste 30 årene av sitt liv på Mallorca. Hjemmet hans og atelieret utenfor Palma har lenge vært museum. På Es Baluard finnes blant annet portrettene han laget av poeter som ble tiltrukket av øya. Eiendommelige, impresjonistiske verk med raske tusjstreker og uten noen som helst portrettlikhet. Hvordan ville man selv ha blitt sett gjennom et slikt temperament? En enkel krusedull eller som et forsøk på å få liv i en motstridig kulepenn?

– DANKE
Gatene som går østover fra museet ned mot La Llotja, har personlighet og ærverdig preg. På Plaça de la Drassama, med sine enorme platantrær, finnes det fortøyningspåler som sies å stamme fra tiden da vannet gikk helt hit. På Café Arenas diskuteres det hvorvidt Barcelonaølet, Estrella Damm, bør kalles spansk eller katalansk. Regionenes autonomi og språk er viktig, ennå lever minnet om Franco-diktaturets forbud mot språk som ikke var spanske. Kastiljansk er landets offisielle språk, men balearisk – eller mallorkansk, en variant av katalansk – er regionen Balearenes regionale offisielle språk. Nede på torget fremfor den gamle børsen La Llotja, derimot, er det tysk som gjelder. Hvis man er lyshudet og ikke spanjol, blir man automatisk tatt for å være tysk. – Gracias, sier jeg når regningen betales. – Danke, sier servitøren og forsvinner.

BØLGENDE FORMER
Ved Plaça Rei Joan Carles I møtes Avinguda Jaume II, Carrer de la Unio og Passeig del Born, som en periode het Paseo Generalísimo Franco. Det bygges og renoveres overalt – man hører alltid lyden av trykkluftsbor og slipemaskiner. Det er vanskelig å gå forbi et ledig kafébord under det skyggefulle løvverket på tradisjonsrike Bar Bosch. Her har folk sittet og kikket på folk i 70 år, her er det en konstant strøm av mennesker i alle retninger, her virker det som om Palma er en millionby. Tvers over gaten ligger munningen til den smale Carrer de Sant Jaume med sin rekke av dyrt renoverte adelspalasser med utsmykkede porter og bedårende bakgårder. På gateplan holder reklamebyråer, arkitektkontorer og gallerier til. Rundt Plaça Mercat et par steinkast unna, ligger bygninger som Can Casasayas og Pensió Menorquina – studieeksempler i modernista, den spanske varianten av art nouveau med organiske, bølgende former, inspirert av Antoni Gaudí. Fremme ved Plaça Weyler kan man velge mellom trappene opp til Plaça Major eller bøye av rundt hjørnet til ramblaen, en behagelig esplanade med blomsterhandlere under platanenes løvhvelv. Gjennom Plaça Major siles virkelig alle Palmas turister. Det store torget er som en kjempesal uten tak, og veggene har gule fasader med grønne vinduslemmer. Mimeartister i forskjellig utstyr konkurrerer om å stå mest mulig urørlig. Folk lar seg fotografere ved siden av Zorro, Døden, Marmorengelen og den sotete Gruvearbeideren. Ikke så rent få turister oppfatter tydeligvis Palma bare som en shoppingutvidelse til stranden. Svetteblanke, rødstekte tungvektere setter seg på utekafeene i bar overkropp og korte bukser. Men selv uten dem må man være bra sulten dersom man skal få vann i munnen av en rett som ”Hackballchen Mallorcan”. Kanskje er det bedre å gå ned til den relative roen i den gamle bydelen like ved.

BERØMTE KARTOGRAFER
De historiske smugene ligger i skyggen av den mektige katedralen. Under det til sammenligning vidsynte arabiske styret bodde det mange jøder i disse kvartalene, men da de kristne tok over, måtte jøder og muslimer velge mellom å konvertere, brennes på bål eller flykte. Det var blant de tvangsomvendte jødene at man på 1300-tallet og fremover kunne finne Mallorcas berømte kartografer. De tegnet blant annet verdenskart til det aragoniske kongehuset, men først og fremst var det såkalte portolano-kart, tidlige sjøkart av en type som også ble fremstilt i Venezia og Genova. De var ofte betydelig mer pålitelige enn tidens landkart. Mitt bykart er sikkert korrekt, men å forsøke å følge det i denne labyrinten er bortkastet møye ettersom man likevel havner på feil sted. Og kanskje er det slik det skal være. ”Det finnes i skogen en uventet lysning som bare kan oppdages av den som har gått seg vill,” har den svenske lyrikeren Tomas Tranströmer skrevet. Et trøstens ord hvis man har kommet på feil spor i livet, men det kan også være et motto for turister som vegrer seg mot å krysse av hvert eneste hull-i-veggen som Lonely Planet har snust seg fram til. Den gamle bydelen er både turistpreget og levende, med bokhandlere, tapetserere, lokale barer og utrolige butikker. For mindre enn ti år siden var det fattig og forfallent her. Mange sigøynere bodde i de forvitrede husene, men de er nå flyttet utenfor turistenes synsvidde. I dag kan et hus her koste et titalls millioner kroner.

BYENS STOLTHET
Palmas katedral, La Seu, kommer man ikke forbi. Byens stolthet er et av de fremste gotiske byggverkene som finnes. Som et vanvittig stort sandslott hever det seg i høyden. Katedralen har utsikt over havet og er nabo med det kongelige palasset som en gang tilhørte maurerne. Etter at Jaume II begynte å bygge på denne katedralen i år 1306, gikk det 300 år før den sto klar, og ytterligere noen århundrer før Antoni Gaudí viet ti år til modifiseringer av interiøret. Selv bruker jeg en halv time på den gigantiske helligdommen. Riktignok stråler regnbuelyset himmelsk gjennom det makeløse rosettvinduet, og man tasser mellom sidekapeller med navn som Den ubesmittede unnfangelsen og Det hellige hjertet og lurer på hvordan i Herrens navn de klarte å bygge noe så spektakulært. Men man kommer til et metningspunkt når det gjelder alt det overlessede, sentimentaliteten og den svulstige dramaturgien. Ble dette bygget for å prise Herrens herlighet eller byggherrens? Er katedralbyggere, slik som selvmordsbombere, overbeviste om å få en plass i paradiset? Jeg ser Gaudís surrealistiske baldakin av kork, papp og spiker som skal symbolisere tornekronen. Jeg ser altertavlen der lærlingene ser ut til å spise hamburgere, og jeg kan ikke la være å tenke på hva forfatteren Stig Claesson skrev om den vesle karen som for første gang hadde vært i en kirke: Han syntes det var fint, men han lurte på hvorfor man fremst i kirken hadde Tarzan hengende på et plusstegn. Det gjelder med andre ord å forstå og fremfor alt være mottagelig for symbolikken, for språket, for gestene.

NATTEN ER OVER
Klokken er nærmere åtte om morgenen, og himmelen over takene er pudderrosa. Fra hotellvinduet ser jeg et utranglet par, kledd helt i sort, nede på hjørnet. Kroppsspråket deres er nok til å forså at det har skåret seg mellom dem i løpet av natten. Hun er irritert og lukket, han er full av anger og bønnfallende. Hun ser forbi ham når han snakker, hun har ikke tenkt å la seg bevege. Men idet de første vinduslemmene slås opp i huset rett overfor meg, går de likevel videre i samme retning. Før de runder hjørnet, legger han forsiktig armen om skuldrene hennes.

Fakta Palma

Palma de Mallorca er den største byen på øya, med et imponerende nattliv og et like imponerende antall restauranter, barer og klubber å velge mellom.

KOMMUNIKASJON
Taxi er betydelig billigere enn i Norge. Knutepunktet for bussene er Plaça Espanya. Nummer 2 kjører gjennom de sentrale delene av byen. Et system med utlånssykler ved parkeringshusene er under oppbygging. En utmerket sykkelvei på flere kilometer går langs bukten. Å gå fra den støyende trafikken på Plaça Espanya og inn på stasjonen der det gamle toget til idylliske Sollér befinner seg, er som å vandre inn i en annen tid.

HOTELLER:

Hotel Palau Sa Font
Romantisk designhotell i et 1500-talls palass i La Llotja.
19 individuelt møblerte rom, et lite basseng, bar og utsiktstårn.
Adresse: Carrer Apuntadores 38 Tlf. +34-971-71 22 77
Internett: www.palausafont.com
Pris: Dobbeltrom fra 1225 kroner inklusiv frokost

AC Ciutat de Palma
Fin beliggenhet i Santa Catalina, nært Passeig Marítim og med gangavstand til den gamle bydelen. Ordentlige, behagelige rom. Adresse: Plaça Puente 3 Tlf. +34-971-22 23 00
Internett: www.ac-hotels.com
Pris: Dobbeltrom fra 700 kroner eksklusiv frokost

Hotel Born
Tostjerners hotell i markien av Ferrandells gamle palass midt i byen. Stor gård med palmer.
Adresse: Carrer Sant Jaume 3 Tlf. +34-971-71 29 42
Pris: Dobbeltrom fra 600 kroner inklusiv frokost

MUSEER:

Es Baluard
Dette nye (2004), moderne museet er delvis plassert inne i muren rundt den gamle bydelen, og bare bygningen alene motiverer til et besøk. Her finnes mange av de største navnene med tilknytning til Balearene og Middelhavet.
Restaurant med fin utsikt.
Adresse: Plaça Porta de Santa Catalina 10
Tlf. +34-971-90 82 00
Åpent: Alle dager unntatt mandager, oktober–mai, 10.00–20.00, juni–september, 10.00–23.00

Museo de Mallorca
Hele historien til denne øya brettes ut i et vakkert palass fra 1600-tallet her i gamlebyen.
Adresse: Carrer Portella 5
Tlf. +34-971-71 75 40
Åpent: Tirsdag–lørdag, 10.00–18.30, søndag 10.30–13.30, stengt mandager.

Palacio Real de La Almundaina
Det kongelige palasset ligger ved siden av katedralen. Det stammer fra den muslimske tiden, hvilket merkes bak de gotiske om- og tilbygningene. Bare guidede turer, sjekk tidene på tlf. +34-971-21 41 34

RESTAURANTER:

Nautic
Ny, med spartansk luksus, luftig og elegant spisested i huset til den kongelige båtklubben. Stilig havutsikt, stor terrasse, velstående gjester og førsteklasses mat.
Adresse: Real Club Náutico de Palma, Muelle de San Pedro 1
Tlf: +34-971-72 63 83

Canta Napoli
En folkelig og billig restaurant og pizzeria med hederlig mat og god stemning.
Adresse: Avinguda Argentina 25
Tlf. +34-971-73 48 46

La Bodeguilla
Ligger unnagjemt i den trange Carrer Sant Jaume, som munner ut på Plaça Rei Joan Carles I. Til denne intime restauranten hører en lekker liten vinbar og en vinbutikk.
Adresse: Carrer Sant Jaume 3
Tlf. +34-971-71 82 74

Portixol
En rusletur eller kort taxitur fra sentrum ligger det svenskeide Hotel y Restaurante Portixol ved den forskjønnede lille havnen. Sobre rom (doble fra 1575 kroner) og herlig terrasse for lunsj eller middag.
Utmerket fisk.
Adresse: Carrer Sirena 27
Tlf. +34-971-27 18 00
Internett: www.portixol.com

KAFEER, BARER OG UNDERHOLDNING:

Tilbudet er vel mer eller mindre grenseløst, men det finnes steder med en profil som markerer seg i mengden.

Bar Bosch
Bar Bosch er en Palma-klassiker som har hengt med siden 1936. Herlig storbyfølelse på den skyggefulle uteserveringen. Adresse: Plaça Rei Joan Carles I

Cappuccino
En kafékjede med flere bra etablissementer på øya. Cappuccino Paseo Marítimo på nummer 1 er et fint utsiktspunkt. Cappuccino på nummer 53 San Meguel er plassert i et gammelt, vakkert palass med en skjønn bakgård.
Adresse: Paseo Marítimo 1 og San Miguel 53

Carrer Fábrica
Gaten Carrer Fábrica i Santa Catalina og gatene omkring kantes av barer og spisesteder.Idem Café, Sant Magí 15 A, er en kjellerbar som har slått an. Blodrød fløyelsbakgrunn og kitschy dekor som byttes hver måned.

Abaco
Et stort og velkjent vannhull i et gammelt palass. Innendørs føles dekoren som en krysning mellom kirkelig ottesang og harem, i hagen sitter man under palmene ved fontenen. Oppsiktsvekkende drinker.
Adresse: San Jaume 1

Titos
Titos — størst og eldst — og Abraxas (tidligere Pacha) hører til de fremste diskotekene på Passeig Marítim. Mye folk, ungt og sent, sånn omtrent fra klokken 02.00.
Adresse: Passeig Marítim
Internett www.palmademallorca.es www.balearnet.com www.infomallorca.net