18/03/2009 14:47
Pratchuap Kirikan På en togtur sørover gjennom Tahiland fra Bangkok stoppet vi flere steder langs kystenfor en dag eller to. Et av disse stedene var Pratchuap Khiri Khan (Pratchuap Kirikan - navnet skrives på ulike måter). Det som fikk oss til å stoppe var en liten notis fra en reisehåndbok om en tempelhøyde omringet av aper i byen. Så gøy tenkte vi og bestemte oss for å besøke stedet. Det første som møtte oss var den sedvanlige Thailandske vennligheten - og det virket som den vokste proposjonelt med hvor langt vekk fra Bangkok vi kom og til mindre engelsk de kunne. Vi hadde lært oss noen thailandske ord og fraser og ellers kommer man langt med å være hyggelig, bruke kroppsspråk og fingerspråk!
Her møtte vi ingen andre turister. En full middag for to kostet noen tiere. Pensjonatet vi overnattet på lå i andre etasje over en kombinert kafe, bilverksted og privathjem. Frokosten fikk vi servert i en hyggelig krok av kjøkkenet mens gamlemor som var for dårlig til bens lå i en seng midt i rommet. Småbarna lekte, mor lagde mat som ble servert av en eldre datter mens far og et par halvvoksne gutter mekket bil bak en tynn vegg bakerst i huset. Slik var det flere steder vi overnattet, men vi husker best dette stedet fordi her var språket vårt helt uforståelig - men likevel ble vi tatt i mot og forstått som den naturligste ting i verden.
"Apeberget" var et helt kapittel for seg. Nede på gatenivå kom apene bort til oss og var nok vant til å bli matet av forbipasserende. Vi kjøpte bananer og nøtter for å ha noe å gi til dem. Planen vår var å gå opp til tempelet og nyte solnedgangen og utsikten. Flere hundre trappetrinn opp og den mest fantastiske utsikt møtte oss. Tempelet blir brukt av unge gutter i sine første år som munker så flere oransje-kledde unggutter var på vei opp samtidig med oss da det etter solnedgang at portene blir låst og alle andre enn munkene må gå ned igjen. Utsikten og opplevelsen er ubeskrivelig. Det var så god sikt i alle retninger at bare et 360 graders bilde ville kunne yte stedet rettferdighet.. Nedenfor oss så vi en travel by og velfylte veier - men der opp var det helt stille - og da solen og horisonten stadig kom hverandre nærmere utspilte det seg fantastiske farger over himmelen i alle fire himmelretningene. Tempelberget har bratte sider på alle kanter med spredt buskas og klipper der apene bor - så da vi bøyde oss over kanten satt de og kikket nyfikent opp på oss.
Etter drøyt en time oppe på tempelhøyden begynte det å mørkne og vi skjønte at det var på tide å komme seg ned før det ble helt mørkt. Nå var vi to helt alene på toppen av trappen - og da vi kikket nedover trappene så vi at veldig mange aper hadde tatt oppstilling på trappekantene. Vi hadde bare noen få bananer igjen - og følte oss litt kjipe da vi ikke kunne spandere på de alle! Nå var apene litt mer innpåslitne og et par ganger fikk vi dem opp på skuldrene der de brukte oss som mellomlanding fra den ene kanten til den andre - vi opplevde de ikke som farlige i det hele tatt - men mer som en gjeng unggutter som prøver å tøffe seg! Det var en selsom opplevelse - det var så mange av dem - og vi var jo strengt tatt på deres terretorium så vi visst jo ikke egentlig hva de ville gjøre med oss - så vi pustet litt lettet ut da vi var ned på gatenivå igjen. Der kjøpte vi noen klaser til med bananer og fordelte ut til de minste apene. Håper de er like hyggelige med oss neste gang vi møtes!
På kvelden var det et kjempestort marked i byen. Mest mat som ble solgt fra små boder - men også en del andre varer i tillegg til et lite tivoli og underholdning fra en utescene. Alle snakket med oss og vi smilte og nikket tilbake. Smakte på masse rart vi aldri fikk forklaring på hva var - og storkoste oss og etter noen timer stupte vi til køys og takket for at tilfeldigheter lot oss oppleve nok en innholdsrik dag i Thailand!
| | Logg inn/registrere deg for å skrive i forumet
|
anmeld
