Forventningene hos de minste er helt i skyene når vi ankommer Pegasos World i Tyrkia. De har sett bildene på nett, vet at regnværet har blitt igjen hjemme i Norge og gleder seg vilt til den første dukkerten i det enorme bassenganlegget. Vi voksne er litt mer usikre, men samtidig svært spente. Dette er første gang på all-inclusive, og vi er naturlig nok veldig nysgjerrige på alt fra mat og drikke til service og fasiliteter.
I likhet med mange andre nordmenn har vi likt å teste ut ulike restauranter og andre spisesteder når vi er på ferie. Som matglade og kulinarisk nysgjerrige mennesker har det vært en viktig del av ferieopplevelsen, det å kunne smake seg gjennom nye menyer, prøve lokale spesialiteter, både av vått og tørt. Men nå skulle det altså bli den samme maten en hel uke, eller kanskje ikke…?
Noe av det første vi finner ut ved ankomst er nemlig at Pegasos World i tillegg til den enorme buffetrestauranten i tillegg har fire a la carte-restauranter på området; en italiensk, en tyrkisk, en asiatisk og en egen fiskerestaurant nede på stranda. Èn a la carte-middag for hele familien er inkludert i prisen, og vil man ha mer så er det bare å betale litt ekstra.
Men først skal vi gjennom både frokost, lunsj og middag i hovedrestauranten, og det varer ikke lenge før vi lar oss imponere av både det enorme utvalget av ulike retter og ferskheten og friskheten som preger matfatene. Det tyrkiske kjøkken er kjent for å være et av verdens beste, ikke minst når det gjelder bruk av urter, frukt og grønnsaker i nær sagt alle typer retter. Med andre ord har vi nå en utmerket mulighet til å leve supersunt en hel uke, uten å måtte betale norske helsekostpriser…
Ikke alle barn er like begeistret for bladpersille, auberginer og squash. Heller ikke våre barn. Men heldigvis for de små bugner både frokost-, lunsj- og middagsfat også av trygge og kjente favoritter hjemmefra. Landbrød, frokostblandinger og pasta blir raskt favoritter hos de minste, for ikke å glemme de særdeles populære pannekakene med sjokoladesaus!
Det er fri flyt av alkohol over hele området på Pegasos World. Og la oss med èn gang konstatere at vi ikke observerte ett eneste beruset menneske i løpet av hele uken. Men visst nytes det alkohol fra morgen til kveld, i bassengområdet, restaurantene og på rommene. Den største positive overraskelsen er det lokale ølet. Vi visste fra før av at Efes er et utmerket tyrkisk øl, men på Pegasos serveres det kun Troy, og det hadde vi ikke hørt om tidligere. Det viser seg at Troy er et varemerke Tuborg Breweries bruker i Tyrkia, og det er da også et leskende, lyst lagerøl som neppe vinner noen smakstest hos ølhunder, men det er da heller ikke meningen. Det slukker tørsten og gleder ganen akkurat like bra som en Bud i Florida, en Sol i Acapulco eller en San Miguel på Costa del Sol.
Om ølet overrasker svært positivt, kan vi ikke si det samme om vinen. Men det hadde vi heller ikke forventet. Vi har hørt om skandinaver med medbrakt pappvin på ferie i Tyrkia og Hellas, og fryktet det verste når vi fylte glassene med lokal vin direkte fra fat til den første middagen. Hvitvinen bekreftet våre bange anelser. Den var ikke god. Men rødvinen er bedre, såpass god at vi klarer å nyte den gjennom hele uka uten å føle behov for å kjøpe importert vin.
Som nevnt var utvalget av ulike matretter både til lunsj og middag intet mindre enn formidabelt, med kjøtt av kylling, svin og okse i tillegg til rikelig med fisk og et enormt utbud av vegetarretter. Likevel lar vi oss i løpet av uka friste til å prøve a la carte-restaurantene, og ender faktisk opp med å rate buffetalternativet nesten like høyt. Den tyrkiske og italienske a la carte-menyen er riktignok utmerkede, men fiskerestauranten blir heller ordinær og den asiatiske en aldri så liten nedtur. Det sør-asiatiske kjøkken mestrer ikke tyrkerne på samme måte som middelhavsmaten.
Tror du at vi la på oss i løpet av en uke med så mye mat og drikke? Faktum er at verken mor eller far gikk opp et gram trass i vi føler at nesten halve ferien gikk med til å spise. Så han har nok rett, Fedon Lindberg. Om Middelhavsmaten altså.
Heldigvis ble det også tid til noe annet enn mat. Og for den som ennå ikke har skjønt det, bassengområdet i Pegasos World er det største og mest omfangsrike vi noen gang har opplevd. Bildene taler i grunnen for seg. Her var aldri trengsel eller plassproblemer av noe slag, og rikelig med variasjonsmuligheter for alle aldersgrupper. Og ønsker man noe annet enn klorvann, er det kun noen få meter å spasere ned til stranda hvor det virkelige Middelhavet tar oss i mot. Inne på området arrangeres det også ulike aktiviteter for små og store, fra bamseklubber og fotballturneringer til dykkerkurs og aerobics. Og vil man spandere på seg det lille ekstra er det rikelig mulighet for både tyrkisk bad, massasje og full spabehandling.
Så det var kanskje ikke så rart at vi foretok særlig mange ekskursjoner i løpet av av vår uke på all-inclusive. Den ene turen vi tok, til nærliggende Side var ganske så unødvendig. Salgsbodene i Side har stort sett det samme som arkaden inne på Pegasos World, riktignok noe rimeligere, men bortsett fra et vakkert havneområde er Side stort sett bare en turistfelle og ikke særlig mer. Da var det faktisk mer spennende å ta lokalbussen til Manavgat, den nærmeste ”vanlige” tyrkiske byen litt inne i landet med småindustri, boligområder og rundkjøringer med trafikkork.
Kommer vi så til å reise på All-inclusive igjen? Definivt! For vår familie på fire med to små barn var dette så midt i blinken som det kan bli. Vil vi anbefale det for voksne par uten barn eller ungdommer på ferie? Neppe. Men vi tror faktisk vi tar med oss mormor og bestefar neste gang…