Kaffe fikk sitt første europeiske navn av italienerne på 1500-tallet, – caffè – og det er en variant av det tyrkiske kahve. De hadde igjen fått navnet fra det arabiske qahwah, som enten referer til qahhwat al-bun, som betyr bønnens vin, eller det å ikke være sulten, ettersom kaffe ble sagt å være mettende. Men hadde araberne fått ordet fra etiopierne? Grunnen til at de lærde strides, er at kaffe på det etiopiske språket shoa er bûn, og ikke noe som ligner på kaffe. Derimot ser ordet bønne ut til å spille en viss rolle.
Varme land
Legg merke til at vi allerede nå har begynt å reise, fra Italia til Etiopia via Tyrkia og Arabia. Å reise for å bli bedre kjent med kaffen kan legge grunnlaget for mange spennende turer. Kaffe dyrkes i 70 land rundt om i verden, med tyngdepunkt i Brasil, Vietnam, Colombia, Indonesia og Etiopia – varme land i nærheten av ekvator.
Gode steder å reise til for en varmehungrig nordbo. Ikke minst også fordi vi er så usedvanlig glade i kaffe her til lands. Bare finnene drikker mer enn oss per innbygger. Og vi har tradisjoner. Allerede i 1858 ble det i Romsdal klaget over «en overvættes Nydelse af Kaffe», mens det på Sørlandet året etter ble observert at kaffe «for Mange er en saadan Nødvendighed, at de heller undvære andre mere nærende Madvarer for at kunne forskaffe sig samme». Fra Oppland ble det samme år meldt at «Kaffeforbruget angives at være steget tildels til en utrolig Grad».
Disse opplysningene stammer fra medisinalberetninger gjengitt av Statistisk sentralbyrå. Samme byrå kan også opplyse om at Norge i 2010 importerte 40 196 809 kilo kaffe. Med andre ord: Det er mange av oss som vil kunne være interessert i å se nærmere på hvor kaffen kommer fra.
Sort brygg
Legenden vil ha det til at den etiopiske gjeteren Kaldi var den første som drakk kaffe. En gang på 800-tallet skal han ha oppdaget at geitene oppførte seg merkelig og ikke fikk sove om kvelden etter å spist en plante med røde bær. Han tok med seg bærene til en muslimsk sufimunk. Munkene hadde tidligere hatt problemer med å holde seg våkne under bønnestundene, men ikke nå lenger.
Det er umulig å vite om historien er sann, men det som er sant, er at nettopp sufimunker i Jemen, som ligger rett over Rødehavet for Etiopia, var de første vi vet om som med sikkerhet drakk kaffe. Det var på midten av 1400-tallet. Derfra spredte drikken seg videre nordover på Den arabiske halvøy, og fra havnebyen Mokka til Egypt og resten av det nordlige Afrika. På 1500-tallet hadde kaffen nådd også Tyrkia og Persia (Iran).Noen sier verdens første kaffehus ble åpnet i Damaskus i 1530, andre at det skjedde i Istanbul i 1554.
Den tyske botanisten Leonard Rauwolf fikk servert kaffe i Aleppo, Syria, i 1573, og ble den første europeeren som beskrev kaffe. Han kalte det chaube, og skrev: «Et brygg sort som blekk, gunstig mot mange sykdommer, særlig de som oppstår i magen. De som bruker den drikker den om morgenen, ganske enkelt, fra en porselenskopp som sendes rundt mens alle tar en slurk. Den består av vann og frukten fra en busk som heter bunnu.» Ikke lenge etter begynte Venezia å importere kaffe,og salget tok av etter at pave Clemens VII i 1600 avgjorde at det var greit for katolikker å drikke «den muslimske drikken» kaffe. I Venezia åpnet Europas første kaffehus i 1645.
Til Norge skal den første kaffen ha kommet i 1674, men var lenge så dyr at den ikke fikk gjennomslag før importtollen ble redusert i 1839. Da ble den til gjengjeld en folkedrikk.I 1959 dukket det opp en espressomaskin på varemagasinet Steen & Strøm i Oslo, og siden 1994, da Kaffebrenneriet åpnet sin første filial på Bislett i Oslo, har kaffebarene tatt helt av. Oslo gikk fra null til hundre kaffebarer på ti år.
Spesialiteter
Kaffens globale utbredelse har naturlig nok ført til et rikt mangfold i måter å tilberede den på. Grunnprinsippet er imidlertid det samme overalt: Malte kaffebønner og varmt vann.
Reisende i Midt-Østen har garantert drukket tyrkisk kaffe. Bønnene males til det finest mulige pulver, og legges deretter i vann som bare nesten når kokepunktet når det varmes opp gjerne to og tre ganger. Resultatet gir en liten kopp med veldig sterk kaffe, med skum på toppen og et lag med kaffepulver på bunnen. Jo mer skum, jo bedre kaffe. Den har fire søthetsgrader, fra ikke noe sukker til ganske mye.
I Wien står café mélange ofte på menyen. Det er sort kaffe blandet med eller dekket av pisket krem.
Yuanyang er populært i Hong Kong, og består av kaffe iblandet te med melk. Navnet henspiller på to ulike ting som møtes.
Espresso er blitt en italiensk spesialitet, men den første espressomaskinen – en maskin som presset det varme vannet gjennom kaffen med damp i stedet for å bare la det renne – ble funnet opp av franske Louis Bernard Rabaut i London, 1822. Derimot var det to italienere, Angelo Moriondo i 1884 og Luigi Bezzera i 1901, som perfeksjonerte og populariserte den. Espressoen er også basis for de fleste kaffedrikker, som caffè latte, cappuccino, americano, cortado og mochaccino.
Ca phe sua da er en vietnamesisk spesialitet. Direkte oversatt betyr det «frossen melkekaffe», og den består av sort kaffe iblandet halvparten så mye av kondensert melk. Helles over is.
Irland har gitt oss Irish coffee: Kaffe med whisky og krem, gjerne iblandet sukker.
Dermed er vi over på kaffe og alkohol. Mange land har sine egne variasjoner av disse. English coffee er, ikke overraskende, kaffe og gin, den islandske prestekaffen blandes med brennivín, Jamaican coffee blandes selvfølgelig med rom, karibiske Tia Maria er en blanding av kaffe, rom, vanilje og sukker, russisk kaffe blandes med vodka, kaffe i Sevilla blandes med Cointreau, italienske caffè corretto er espresso med grappa, brandy eller sambuca, mens man i Norge gjerne tar litt himkok i kaffen. Resultatet er kjent som karsk.
Til Brasil
Så langt drikken. Hva med selve plantene, busken coffea? Hvordan spredte dyrkingen seg? De første buskene utenfor Etiopia ble dyrket i Jemen. Derfra var det sufien Baba Budan i 1670 smuglet med seg rå kaffebønner til India ved å binde dem fast til brystet. Før den tid hadde all den eksporterte kaffen vært kokt. De første plantene fra Budans bønner ble dyrket i Mysore i det sørvestlige India.
Tidlig på 1700-tallet tok nederlenderne med seg planten til Java og Sri Lanka. Den første lasten javanesisk kaffe kom til Nederland i 1711.
Den franske sjøoffiseren Gabriel de Clieu fikk lenge æren for å ha bragt kaffeplanten til det amerikanske kontinentet, nærmere bestemt den karibiske øya Martinique, på 1720-tallet. Det er imidlertid dokumentert at de dyrket kaffe på den franske kolonien Saint-Dominguei 1715. I 1727 kom planten til Brasil, men det ble ikke fart på dyrkingen før etter at de ble uavhengige i 1822. Da ble store områder regnskog ryddet rundt Rio de Janeiro og São Paulo for å anlegge kaffeplantasjer. Så er da også Brasil verdens største i særklasse største kaffeprodusent. 2 249 010 tonn dyrket de i fjor, men en dobbelt så mye som Vietnam som er nr. 2 på listen
10 kaffedestinasjoner
Kaffa
Kaffens fødested – antageligvis. Kaffa er i dag en provins i det sørvestlige Etiopia, oppkalt etter det tidligere kongedømmet Kaffa (1390–1897). Det er et vakkert landskap, fjellrikt med store skogområder, og kaffebuskene vokser fritt. Der er så fruktbart at de kan høste tre ganger i året. Her bor oromofolket, som hevder å ha vært de første som oppdaget kaffens energiske egenskaper. Her lager de fremdeles en blanding av kaffebønner og smør, noe som kan ha vært måten kaffe ble inntatt på før de begynte å koke den.
Caffè Florian, Venezia
Joda, man skal alltid være skeptisk til cafeer som ligger i nærheten av turistfeller, men Florian har ligget på Markusplassen i Venezia siden 1720. Da het den Caffè alla Venezia trionfante. Det tok imidlertid ikke lang tid før den på folkemunne fikk samme navn som eieren, Floriano Francesconi. Dens elegante interiør gjorde den raskt populær, og helt ærlig nå: Har du noen gang tidligere vært på en café der både Goethe, Casanova, Lord Byron, Proust og Dickens har vært stamgjester?
Café Central, Wien
Også denne cafeen ligger midt i en lysløype for turister, så det sier litt om Central at den faktisk tåler det. Overdådige lokaler, likevel genuint hyggelig, med gode kaker og mange, rare og særegne kaffevarianter på menyen, som einspänner, mazagran, konsul og eiskaffee. Igjen et sted med berømte gjester: Det sies at i januar 1913 var både Tito, Hitler, Freud, Lenin og Trotskij innom. Kafka har også vært der.
Ethem Tezçakar Kahvecí,Istanbul
Denne cafeen drives av fjerde generasjons medlemmer av Tezçakar-familien. Grunnlagt i 1909, er dette autentiske saker. Den er ikke stor, og også stolene er små, men den tyrkiske kaffen er verdt det. Sies å være det beste av alle kaffehusene inne i den berømte store basaren, Kapalıçarşı.
Chapadão de Ferro, Brasil
Brasil, verdens største kaffeprodusent, har ikke den aller høyeste stjernen blant kaffekjennerne. Men likkavæl, da – de er verdens største. Og kvalitetskaffe finner du, særlig på gården Chapadão de Ferro i innlandet, ved, Patrocinio, ute på den store savannen som heter Cerrado, 1200 meter over havet. Navnet betyr «Jernplatået», og gården ligger midt inne i en utdødd vulkan, noe som gjør at jordsmonnet de dyrker kaffen i er ganske spesielt.
Vietnam
Verdens nest største kaffeprodusent har heller ingen høy stjerne blant kjennerne. Vietnam har satset på robusta-varianten av kaffe i stedet for den mer anerkjente arabica. Men du kan også smake cà phê chồn, verdens dyreste kaffe, som brygges på kaffebønner som først har blitt spist og siden bæsjet ut av det mårlignende dyret palmesivett.
Java
Naturligvis. Java er et begrep. Øyas kaffeproduksjon er konsentrert i den østlige enden, på Ijen-platået, 1400 meter over havet. Området er et spektakulært reisemål, da det ikke bare kan by på gigantiske kaffeplantasjer, men også boblende vulkaner. Ijen-vulkanen kan by på en kilometerbred og turkisfarget syresjø nedi krateret. Plantasjen Kalisat Jampit tar imot besøkende som kan følge produksjonen av kaffe.
Queen's Lane Coffee House, Oxford
Verdens eldste kaffehus fremdeles i drift? Dette ble grunnlagt i 1654, og har altså rett til å se på Florian som en nykommer og oppkomling. På ingen måte like fasjonabel, ser den ganske vanlig ut både på innsiden og utsiden, og serverer enkle småretter og ta med-mat som er populær blant Oxfords mange studenter. Brukerkommentarer på nettfora tyder på at kaffen er glimrende.
Starbucks, Seattle
Starbucks er idag verdens største og mest berømte kjede av kaffebarer, og det fins faktisk kaffeglade mennesker som valfarter til Seattle hvor den aller første Starbucks åpnet for 40 år siden. Det var i mars 1971 at en engelsklærer, en historelærer og en forfatter tok navnet fra Moby Dick og åpnet den første kaffebaren på Western Avenye. Etter fire år flyttet de så til 1912 Pike Place hvor den originale Starbucks holder til fremdeles.
Dromedar, Norge
Dromedar er en liten kaffekjede, men den er Norges beste. De har fire avdelinger i Trondheim, en i Bergen og en på Jessheim. Ur-Dromedaren ble åpnet i et lite trehus på Bakklandet i Trondheim i 1997, og mange holder ennå denne for å være den beste. I hvert fall den koseligste. De ansatte blir ganske så fornøyde om du ber om en baristaens spesial. På en av avdelingene i Trondheim kan du gå på kaffekurs.
Nespresso – et globalt kaffeeventyr
Synet av store motehus side ved side langs paradegater har blitt et vanlig syn i de fleste internasjonale storbyer. Men for kaffeentusiaster banker nok hjertet hardere ved synet av en av de spektakulære Nespresso-butikkene enn for Marc Jacobs, Louis Vuitton eller Ralph Lauren.
Historien om Nespresso er intet mindre enn et globalt kaffeeventyr som startet i Sveits for et kvart århundre siden. Ideen om å gjøre den perfekte espresso tilgjengelig i stor skala over hele verden ble skapt i utkanten av Lausanne, hvor også den første Nespresso Boutique så dagens lys. 25 år senere fins det nå over 200 eksklusive Nespresso-butikker over hele verden, inkludert Norges eneste, på Egertorget i Oslo.
Vil du ha den virkelig store Nespresso-opplevelsen skal du imidlertid besøke flaggskipbutikken i f.eks Shanghai, Paris eller Sydney. Her er den eksklusive opplevelsen av Grand Cru kaffe kombinert med spektakulær design og moderne urban arkitektur.