Damaskus. Navnet har alltid tiltrukket meg – helt fra jeg var liten har det brakt meg til en annen tid og verden. Gull, røkelse og krydder. Den gamle klisjeen om Midtøstens mystikk, basarer og et univers av fremmede lukter. Små, mørke boder hvor alt tenkelig og utenkelig kan kjøpes. Tiaraer, safran, godteri i regnbuens farger, tørkede iguaner og andre salamandere er stablet i sekker, henger fra taket eller pent plassert i bakrommet og venter på den rette kunden. Bli ikke overrasket om du finner en pent brukt ”gremlin” eller andre fantasidyr her. Virkeligheten og drømmene forenes, alt inntyllet i en alltid tilstedeværende varme.
Det er usikkert hvor gammel Syrias hovedstad Damaskus er, men den blir regnet som en av verdens eldste kontinuerlig bebodde byer. Visstnok har man funnet rester etter korndyrking fra så tidlig som 8 000 år før Kristus, og man gjør regning med at byen har vært kontinuerlig bebodd fra om lag 6 000 før Kristus. Men særlig i de siste tiårene har byens populasjon hatt en eksplosjonsartet vekst; Damaskus’ befolkning har fordoblet seg hvert tiende år siden 1970 og opplevde utrolige 27 prosents vekst i 2005 alene. I dag bor det rundt 3,5 millioner mennesker i byen.
Det første som slår en besøkende i Damaskus, er heten. I det man går ut dørene fra den relativt rolige flyplassen Damascus International Airport møtes man av et mylder av taxisjåfører og bagasjebærere, samt en vegg av ugjennomtrengelig, fuktig varme. Litt dårlig planlegging gjorde at undertegnede besøkte byen i juli, en måned hvor det i snitt er 36 grader men ofte langt mer. Værstatistikker viser dessuten at sjansen for å oppleve regn i sommermånedene er nærmest lik null. De ukene jeg tilbrakte i byen falsifiserte på ingen måte denne statistikken.
Ser man på kartet er det lett å forstå hvorfor Damaskus ble grunnlagt; byen ligger i et skjæringspunkt av gamle karavaneveier mellom Middelhavet og Arabia med bare noen timers biltur til store handelsbyer som Beirut og Aman. Derimot er det vanskeligere å forstå at området rundt Damaskus var egnet for korndyrking og at den lå i utkanten av et skogbelte i oldtiden. Nå er det nemlig et tørt, karrig ørkenlandskap som omkranser byen. Forskjellige nyanser av gult er den dominerende fargen så langt øyet kan se. Og bortsett fra fjellene som i øst skiller Syria fra Libanon, er det paddeflatt her. Selv husene er sjelden høyere enn tre etasjer, noe som gjør byens omfang enormt.
I takt med befolkningsøkning og handelsvekst, har også turismen blitt viktigere for Damaskus. Og mer enn noe annet er Damaskus kjent for gamlebyen sin. Trange, flere tusen år gamle brosteinsbelagte gater deler gamlebyen opp i et virvar av smug, religioner og folkeliv. Her ligger synagoger, kirker og moskeer om hverandre, selv om gamlebyen for enkelhets skyld, eller rettere sagt for turistenes skyld, blir delt opp i en jødisk, en kristen og en muslimsk bydel. Og selv om turistene har begynt å fatte interesse for byen, er den uendelig langt fra turistifisert. Få snakker engelsk, minibanker er nærmest umulig å finne og få hoteller er å oppdrive. Likevel har Damaskus opplevd en boutiquehotell-trend de siste årene, og stadig flere tradisjonelle hus blir gjort om til små, eksklusive hoteller. Først ute var Beit Al Mamlouka som åpnet for fem år siden. Før dette var byen vesentlig fattigere på unike hotellopplevelser, og dette satt en helt ny standard som flere hoteller har fulgt siden.
Det grunnleggeren av Beit Al Mamlouka gjorde, var å pusse opp et hus bygget i tradisjonell Damaskusstil og vie hvert av de åtte rommene (to enkeltrom, to dobbeltrom og fire suiter) til en enkelt fremstående person i en gitt tidsalder. Alt inventar og detaljer som skap, fliser, utsmykninger og møbler er sirlig valgt ut og virkeliggjør en tid fjernt fra vår.
Selve bygningen er fra 1700-tallet, og det var doktorgradsstudenten May Mamarbachi som startet restaureringen for åtte år siden. Hele prosjektet tok tre år og var en del av hennes doktorgrad i islamsk kunst og arkeologi. Beit Al Mamlouka ligger i den kristne delen av gamlebyen i Damaskus, og bygningen i seg selv er typisk for strøket: et rektangulært formet hus med et stort atrium i midten med sitron- og appelsintrær samt en fontene, alt rammet inn av et utall fliser. Fasaden til hotellet ut mot gaten er absolutt ikke prangende og det er vanskelig i det hele tatt å forstå hva som skjuler seg bak de grågule veggene. Men i det du stiger over terskelen går du inn i en annen verden. Uendelig fjernt fra Damaskus sitt yrende og støyende gateliv tilbyr Beit Al Mamlouka en oase av stillhet og ro.
Hotellet ble raskt en hit, og flere andre boutiquehoteller har blitt oppført i kjølvannet av Beit Al Mamloukas suksess. To andre favoritter i Damaskus er Beit Rose og Beit Zaman. Selv om ikke detaljene er like gjennomført i disse nyere hotellene er prisene lavere og stemningen harmonisk. Disse hotellene har alle fantastiske takterrasser hvor man kan se vakre solnedganger over den eldgamle byen. Natten er kullsvart og skrikende lys fra reklameskilter eller gatelykter er deilig fraværende. Det eneste man ser når mørket har overtatt skumringen plass er konturene av Damaskus opplyst av kirkenes kors innrammet av blå neonlys, mens moskeenes minareter i Islams hellige grønnfarge der de ligger strødd rundt om i denne vakre, gåtefulle og gamle byen.
Dette må du oppleve i Damaskus:
Souq al-Bzouriyya
Damaskus’ største basar ble bygget sent på 1800-tallet. Egentlig er flere forskjellige basarer slått sammen, så navnet kan være forskjellig i forhold til hvilken inngang du bruker. Fra tusenvis av boder selges alt mellom himmel og jord, blant yrende folkeliv og få turister. Hele basaren er dekket av tak og ser mest ut som en gammel jernbanestasjon. Lyset slippes hovedsakelig inn av maskingeværkulehull i taket. De ble forårsaket av franske militærfly på 20-tallet etter et syrisk frigjøringsopprør.
Umayydmoskeen
En av verdens mest kjente og praktfulle moskeer. Et must når du besøker byen, men husk at du må dekke til bena for å slippe inn. Har du på deg shorts, kan du leie klær ved siden av moskeen. Umayydmoskeen ble bygget i 705 etter Kristus, og på den tiden var Syria hovedstaden for den muslimske verden.
Hammam
Det er ingen grunn til å gå i tyrkisk bad kun i Tyrkia. Damaskus har en rekke forskjellige hammamer, men undersøk på forhånd når kvinner og når menn kan benytte dem.
To favoritter i gamlebyen er:
Hammam Bakri
Adresse: Sharia Qanayet al-Hattab
Telefon: 542 6606
Hammam Nureddin (Byens eldste, men kun åpen for menn)
Adresse: Souq al-Bzouriyya
Telefon: 222 9513
Hotell:
Beit Al Mamlouka
Adresse: Sharia Qanayet al-Hattab, rett overfor Hammam Bakri
Telefon: 543 0445
Internettside: www.almamlouka.com
Beit Roze
Adresse: Like ved Bab Touma Street
Hotellet åpnet i år og har ikke internettside enda, men er vel verd pengene.
Beit Zaman
Adresse: Bab Touma bygning nummer 120 (Straight Street)
Telefon: 543 5380
Internettside: www.beit-zaman.com